Lillenussen kom som julekvelden på kjerringa!!!

Da er det altså slik at lillenussen har kommet ut til oss...og det hele 11 dager før tiden, og jeg føler at jeg er tatt litt på sengen.

Ikke bare skal jeg omstille meg fra å være vordene farmor til faktisk å være en farmor av kjøtt og blod...og det er virkelig to forskjellige ting...

... men jeg skal fortsatt prøve å leve som vanlig, gå på jobb og gjøre de normale tingene som jeg pleier å gjøre.

Det er ikke lett når tankene hele tiden kretser om denne lille fantastiske skapningen vi har fått. Han er selvfølgelig verdens skjønneste...det er jo klart!!

Den nybakte mor har bestilt pose, og det har hun fått...

Selv om lillenussen har masse klær, trengte han en pose. Denne er god og varm både i vognen og i bilen, og vil sørge for at gullet vårt ikke fryser.

Denne posen er det den vordene mor som har ønsket seg, og den er strikket i Merino Ekstra Fine, etter oppskrift fra DROPS design.

Farmor holder denne som en favoritt, og syntes at den ble svært så fin...

Dress til farmors godklump

Lillenussen vår bestemte seg for å komme ut før tiden slik at farmor nesten ikke klarte å henge med i svingene.

Den påbegynte dressen var ikke klar til tiden...men etter mye om og men, ble den endelig ferdig.

Den er strikket i Dale babyull etter oppskrift fra DROPS design, og ble ganske fin syntes jeg... men nå har farmor fått beskjed om å strikke i større størrelser...lillenussen har nok klær til å holde seg varm i vinter, påståes det...

37 uker på innsiden

Lillenussen har late dager, koser seg, legger på seg mer og mer, og skifter ut fostevannet sitt hver 3 time...så her er det bare velstand.

Den vordene mor har det vel litt mer slitsomt om dagen.

Med fødselen så nær forestående, kan det nok hende at hun har endel kynnere som kan være nogså vonde...slik at det et fort gjort å tro at fødselen er i gang.

Er man i tvil, er det lurt å kontakte jordmor/lege å spørre.

Det er ikke flaut...når det er første gangen så har man jo ikke noe å sammenligne med...og det er lov å være usikker.

Nå gleder vi oss nå....:))

Lillenussen er 36 uker

Gullet til farmor fortsetter å slappe av og kose seg om dagen. Snuppen driver å polstrer seg, og kan legge på seg opptil 30 gram om dagen...er det ikke flott?

Ja det er jo snakk om å tåle vinteren her i kalde strøk, så det er bedre å være føre var...

Og vi venter og vi venter...og for første gang så begynner den vordene farmor å bli litt utålmodig...ja nå er det nok venting syntes nå jeg...

Rosa dress til en liten prinsesse

Da er bestillings dressen ferdig. Den ble ganske fin syntes jeg, håper at hun blir fin i den.

Den er strikket i baby ull.

Gullklumpen vår er 35 uker

Ja nå er i grunnen det meste gjort...så lillenussen bare koser seg, slapper av og samler krefter til ankomsten.

De vordene foreldre har nok begynt å tenke på fødselen og hvordan det kommer til å bli å få den lille sønnen sin på utsiden...hvis de ønsker det,  kan de også reise til sykehuset å få en omvisning på fødeavdelingen, slik at de blir litt kjent der...

...de kan også bruke tiden til å lese litt om fødselen hvis de er usikker på hva som skal skje...

Snuppen er 34 uker

Hjerteknuseren til farmor er nå hele 49 cm lang...er det ikke helt utrolig.

Det er nå slutt på all turning og åling...fordi lillenussen går til ro, for å samle krefter til han skal komme ut til oss som venter.

Forhåpentligvis plasserer han seg med hodet ned...det virker litt spesielt å stå på hodet i 4 uker...men det er nå engang slik det er.

Han og mamma må gå  litt oftere til jordmora nå for å passe på at han plasserer seg som han skal...slik at det ikke blir noen overaskelser når han skal ut.

...nå er det ikke lenge igjen...og vi gleder oss som aldri før...

Lillenussen har losjert i 33 uker

Lillenussen til farmor har nå blitt stor gutt...hele 44 cm og 2,5 kilo, det har gått fort...fra å være et par gram til pluteslig å være flere kilo...

...men det er ikke sikkert at mammaen til lillenussen syntes at det har gått like fort...det begynner å bli tungt å gå rundt å bære på et annet menneske, og det er sikkert vanskelig å finne en god stilling når hun skal hvile.

Det kan hjelpe å gjøre ryggøvelser, og ha noen ekstra puter i sengen som støtte.

Så jeg tror...men vet ikke...at hun gleder seg til å få lillenussen på utsiden, og kjøre han rundt i det nye lekre, lilla kjøretøyet som er nyinnkjøpt for anledningen.

Gullet er 32 uker

Det er store ting på gang...lillenussen har fått hikke...

...ja det er ikke tull...

...hvis den vordene mor kjenner at han rykker til der inne...ja så er det fordi han hikker.

...Og det er ikke det spøtt farlig...bare et sunnhetstegn. Ellers slår hjertet nå 110-160 ganger i minuttet.

 Gullet har sluttet å turne fordi det er for trangt...han åler seg rundt...nesten som et snikende ullteppe:))

Påskekyllinger og andre syslerier.

Ja da var nok en påskeferie over...eller var det sommerferien?

Det er jammen ikke godt å si...temperaturen tatt i betraktning, det har bare vært helt fantastisk, og man kan formelig høre gresset og blomstene gro...og den vordene farmor har gått mange og lange turer.

Fruen har nemlig sluttet med en stygg uvane som hun har holdt på med i noen år, og i den forbingelse har det blitt litt ekstra polstring både her og der...og da skal det visstnok hjelpe å sette det ene benet forran det andre, i rask takt over et lengre strekk.

Nå er det sånn at fridager har en tendens til å gå dobbelt så fort som arbeidsdager, så ALLE planene om ALT som skulle gjøres i påsken ble skrinlagt nesten før de ble klekket ut...men jeg fikk besøkt min kjære, gamle mor, og der traff jeg mammaen og pappaen til lillenussen.

Det var koselig...
...når sant skal sies så var det første gangen jeg traff henne etterat lillenussen har flyttet inn... og jeg skal si at han tar ganske stor plass nå.

Det var kjempekos for en vordene farmor å få hilse på...ja for det er jo viktig at snuppen kjenner igjen stemmen til farmor når han kommer ut.

Og så fikk han jo hilst på og hørt stemmen til oldemor også, og det er jo ikke alle som er så heldig at de har en oldemor.

Pappaen til lillenussen hadde oldemor og oldefar som levde da han var liten...han hadde til og med tippoldemor...og det tror jeg er ganske sjeldent...hun ble106 år og døde da han var 3 år.

Men det var mye å holde styr på for en liten gutt...selv om han var sjeldent tidlig ute med språket...så de ble kaldt for oramor og orafar, og så var det oldemor-tippe...ganske godt tenkt syntes nå jeg som den stolte mor jeg er...

Selv om lillenussen vår ikke har tippoldemor, så har han mange her på utsiden som venter på ham, og gleder seg til han skal komme ut...så han er kjempeheldig...

...og nå har han fått ny doning også...en lekker lilla sak, i det rette merket...så han skal kjøres standsmessig...og det er farmor glad for.

Ingenting er for bra for farmors lille snupp...for det heter seg nemlig at på kjøretøyet skal fintfolk kjennes.

                                              See you:)

Gullet er 31 uker

Farmors godunge har nå blitt så stor at det er slutt på turningen, ganske enkelt fordi det ikke er plass til det lengre.

Snuppen har gått til ro med hodet ned...man skulle tro at det var ubehagelig å stå på hodet i 7 uker... men det ser ikke ut til at lillenussen bryr seg noe særlig om det...!!

Men gullet kan fortsatt sparke, og det kan hende at den vordene mor kan bli støl både her og der av all sparkingen, og den vordene far kan følge med på  sparkingen fra utsiden.

Mammaen til lillenussen har nå fått så stor mage at det kan være ubehagelig å ligge på ryggen, slik at det er bedre at hun finner seg en god stilling i sideleie når hun skal ligge.

Det nærmer seg, alle venter og koser seg i det flotte påskeværet.

Farmors gull er 30 uker

Jippi!!!

Farmors lille venn er ferdig utviklet og jeg fryder meg!

Lillenussen er 40 cm og veier hele 1800 gram. Gullet er nå så sterkt at mammaen får seg noen ordentlige spark, bare slik at hun ikke skal glemme at det bor noen der inne, og farmor syntes at det er helt strålende:)

Når den vordene mor og far tenker på at de snart skal bli tre, kan det hende at de har mange ting de lurer på i den forbindelse, og da er det fint at de kan spørre jordmor,  famile og venner som har opplevd det samme.

Det nærmer seg, og vi på utsiden venter i spenning.

På jakt etter våren

I dag har det vært et aldeles fantastisk vær, og det er nesten sånn at den vordene farmor lurer på om våren har kommet.

Sola har skint og gradstokken viste flere og tyve grader i solveggen, litt vind, men som en bagatell å regne i forhold til det været vi har hatt de siste månedene.

Etterat jeg kom opp fra dvale i 12 tiden, bestemte jeg meg for å ta en tur ut i det flotte været for å se om våren hadde satt noen spor i form av blomster og lignende, og jeg ble ikke skuffet.

 Med fare for både å bli anmeldt, og sett på som særdeles merkelig, lå jeg langflat inn i andres hager og jeg lå på alle fire og fjernet gammelt løv fra noen hestehov som hadde klart å klore seg fast i en skråning.

Jeg knipset i vei og koste meg veldig.

Det var mer enn en forbipasserende som kikket rart på meg, men det bryr jeg meg ikke stort om...jeg hadde en fantastisk tur...

Gullet er 29 uker

Det kan hende at mammaen til lillenussen kan føle seg litt tungpusten om dagen.

Det er fordi gullet nå tar stor plass slik at lungene får mindre plass og fordi det er to som skal ha luft gjennom de samme lungene.

Lillenussen driver å pynter seg med tånegler om dagen, og veier nå hele1,75 kilo....tenk nesten 2 kilo....utrolig.

Dessuten er det vår ute, og farmor bare koser seg...

Lille snuppen til farmor er 28 uker

Hjerteknuseren til farmor begynner nå å bli stor og tung, hele 35 cm og 1,1 kilo.

Gullet turner fremdeles, og har i tillegg begynt å øve seg på å puste ved å trekke brystkassen ut og inn.

Snuppen drikker 1/2 liter i døgnet , tisser og står i...magisk!

Underhudsfettet er også begynt å komme på plass.

Mammaen til lillenussen kan nå være plaget med sammentrekninger , og det kan være ubehagelig . De kan komme ganske ofte nå, fordi livmoren øver seg til gullet skal ut.

Med andre ord: Bare velstand!!

Sol, varmegrader og vår???

Endelig har kuldegradene måtte vike for de varme, og den vordene farmor er overlykkelig.

Det har så langt vært en fantastisk uke...sånn rent værmessig iallefall, og gamla har storkost seg ute på verandaen.

Opprydding...gamle knuste potter og gammel papp og plast fra i høst er kastet på dyngen...så nå venter verandaen bare på nye innslag.

Jeg håper bare at temperaturen holder seg...langtidsvarselet så ikke så lovende ut på dagsrevyen i kveld...regn...bedre enn snø...men ikke helt hva jeg ønsker meg...

Nei, nå er jeg fryktelig lei av snø og kulde...og nå når skroget endelig er i ferd med å tine opp etter en laaaaang og kald vinter...har jeg ikke humør nok til en ny runde med snø og vinter.

Men når jeg sitter her å tar sorgene på forskudd...går tankene mine tilbake til tidligere år...da barna mine var små...da vårsolen tittet frem, og kravet om dugnad og kjøring på fotballtrening spøkte i kulissene.

Som nevnt tidligere så var den vordene far...altså pappaen til farmors lille solstråle, en svært aktiv liten fyr med mange jern i ilden...og om våren var det fotball som gjalt.

Han kunne holde på meg ballen hele dagen...og hadde lite forståelse for at noen kunne ha andre interesser.

Han hadde to gode kamerater som var glødene interessert i orientering,og det var hans store frustrasjon at de ikke kunne være med på fotballtrening...

Men en dag kom han gledestrålende hjem fra skolen, og på spørsmål om hva som hadde skjedd, kunne han fortelle at disse to vennene nå endelig skulle være med på fotballtrening.

Da jeg spurte om de hadde sluttet på oreintering, kom det fra min lille håpefulle: "Ja, de har visst funnet den veien de letet etter"!

Min kjære førstefødte har alltid hatt slående kommentarer...og kjenner jeg han rett så kommer lillenussen til å få fotball på sin første fødselsdag

Snuppegullet er 27 uker

Det er vår og nå skjer det store ting, særlig for den vordene mor...magen begynner å bli stor, og sure oppstøt kan være et problem...

For lillenussen til farmor har ikke dette så mye å si...den koser seg og vokser der inne og er helt uvitende om hvilket ubehag den steller i stand for mammaen sin...

Dress til lille gullet til farmor

Da har lillenussen fått ny dress, som vanlig DROPS design, og farmor vet ikke helt hva som skal bli det neste prosjektet.

Kanskje jeg må begynne å sy Øst Telemark bunad, sånn at han blir lik pappaen sin på 17 mai. Noe må jeg finne på iallefall, må ha noe å henge finrene i, ellers blir det rett og slett for kjedelig for meg...

Noe må jeg iallefall finne på, kanskje det blir flere dresser, og flere sokker...hvem vet:))

Aktiviteter i heimen

Den vordene farmor må si seg svært fornøyd med uka som har gått...stua er malt og nyrenovert, nye gardiner er innkjøpt og jeg sitter her å beundrer verket.

Vi har snakket om det lenge, gubben og jeg at vi skulle male...og nå når vi har sluttet med en dårlig uvane som vi har holdt på med inne i flere år...så syntes vi det var dags å få det gjort...

...og som sagt så gjort, gamla gikk i gang med dødsforakt og livet som innsats...og jammen ble det ikke så værst!

Det var et slit først å vaske hele stua med Salmiakk, for så å male taket 3 ganger og veggene 2 ganger...det gikk unna så malingen skvatt, og katta var aldeles ikke forøyd med tilværelsen under maleprosessen...

...hun viste ikke hvor hun skulle gjøre av seg og vi fant henne på de merkeligste steder...som her i tørketrommelen...

Det var mer enn en gang under denne prosessen at jeg følte meg direkte på tynn is...ballanserende oppe i høyden...

...men da gamla var ute å luftet gubben i dag var det jammen meg flere som var ute på tynn is...slik som dette flotte paret her.

Fantastisk flott ved sjøen i dag, men selvfølgelig masse vind. Den vordene farmor er nå direkte drittlei av is, snø og vinter, og lengter etter sommer og sol..

Nå har jeg vært frossen og kald siden oktober, og stolpet meg frem...ja jeg husker nesten ikke hvordan det er å gå normalt ute lengre...så nå holder det...

...men nå lovte værdamen på TV2 mildvær og sol til uka...så da er det jo lov å håpe, mener jeg...

...hadde jo vært deilig å kunne drikke en kopp kaffe og nyte et kakestykke på verandaen uten å fryse seg blå...da skal jeg kose meg mens jeg venter på at lillenussen skal komme til oss...farmor gleder helt ubeskrivelig til det...