Er det mulig...ja jeg bare spør....jeg lurer på hvordan dette ekle, hvite og våte som kommer ned fra oven klarer å forandre verden så totalt bare over natta.
Bare sånn som i morges da jeg sto opp...iskaldt i stua...bare 22 grader...en dårlig start på dagen.
Jeg hater å fryse, kan simpelthen ikke fordra det, og liker meg best når jeg har 25-28 grader i stua. Da koser jeg meg...det gjør katta også. Da ligger hun i stolen sin med alle 4 beina rett opp og sover. Ja det ser iallefall slik ut...men ei venninne av meg har vært inne på om katta rett og slett besvimer av varme...men nok om det..
Greia er at jeg skyntet meg ut for å hente ved på tøfler som vanlig...noe jeg ikke skulle ha gjort..de var klissvåte og full av snø på et blunk...og kjeeempe glatte. Det var med et nødskrik at kjerringa klarte å holde seg på bena....traumatisk var det klokka seks om morgenen...
Ja ja, men som om ikke det var nok, så kom naboen ut, kvitrende, i full mundur og så ut som om han skulle til nordpolen...han syntes det var kjempestas med snø og sa han håpet at det kom en meter...hva er det med folk egentlig...????
Beklageligvis så måtte jeg ut et ærend senere på dagen, iskald til margen sto jeg å kostet snø av doningen, snøen vår tung og våt, og det var det man på godt norsk kaller for nullføre. Jeg var klissvåt på bena og humøret var helt på bånn...så var det ut på kjelkeføre med livet som innsats..jeg klarer ikke å se sjarmen i dette...
Da jeg kom inn igjen og hele gangen var full av våt snø kom jeg til å tenke på den gangen ungene var små og skulle ut å leke i snøen...
...det var en voldsom kommers med bobledresser, regnbukser, votter, skjerf og luer.
Det var et godt stykke arbeid siden det var 4 unger som skulle ha på seg alt dette. Da jeg var ferdig å kle på den siste og gledet meg til en velfortjent kaffekopp, kom de inn igjen på rekke og rad og skulle tisse.
Vel ...da alle hadde vært på toilettet , fått klærne på seg igjen og gått ut, tenkte jeg at NÅ...Kaffe...men neida, etter noen få strakser var de sultne.
Mor disket opp med matpakker og sendte de håpefulle på dør igjen, fikk satt meg og drukket en halv kopp kaffe og bladd litt i avisen...så gikk det i gangdøren igjen...
...da var de våt og kald og matpakken var spist opp.
Så var det å få av alt tøyet igjen, vått og ekkelt...gangen så ut som et badebasseng, få hengt tøyet til tørk over ovnen slik at stuen så ut som et vaskerom med masse vått tøy...for det måtte jo være tørt når de om et par timer skulle ut igjen.
Jaja, alt har sin sjarm som det heter...men jeg vet nå ikke jeg...
Sjarm eller ikke sjarm, det er jo øyet som ser...men uansett så er jeg glad for at farmors lille snupp ligger trygt og varmt inni mammaen sin...som igjen ligger trygt og varmt under teppet forran ovnen...
...men farmor ler litt for seg selv mens hun tenker på at mammaen og pappaen til farmors lille hjerteknuser også engang i fremtiden får stifte bekjentskap med vinterens sjarm...og det er jo en trøst...:))
