Ja det er ingen tvil om det, det blåser iskald vind, er kulde grader og et lett dryss av snø daler ned fra himmelen...det er rett og slett ufyselig.
Jeg liker ikke vinteren...jeg er vel et slags sommerdyr antar jeg.
Nei, jeg ser ikke sjarmen i å bakse meg fremover i en halv meter snø med iskalse føtter og rennende nese, eller stavre meg avgårde på bortover ski i kjent "Bambi på isen" stil til latter fra alle rundt meg...nei jeg syntes at det er noe stort tull for å være helt ærlig.
Men da ungene mine var små, så måtte jeg ut i all slags vær...og den vordene far har alltid vært en aktiv fyr, og som eldstemann gikk han i bresjen for å få mor ut på ski...
...ja jeg visste jo hvordan ski så ut, og måtte jo innrømme at jeg hadde et par i uthuset, godt gjemt såklart....skiene altså...
Men min førstefødte har aldri vært av den typen som gir seg så lett når han har satt seg noe fore...og det gjorde han ikke denne gangen heller, så det var bare å finne dem frem.
Jeg prøvde å forklare mine små at mor var mye flinkere på akebrett...men uten hell.
Javel..så var det på med skiene, mens angsten satt som en klo i nakken...jeg er nemlig av den typen som kan prestere å falle på flatmark...det er nok bare å vite at jeg har ski på bena.
Mitt eldste vidunder skulle så demonstrere for mor hvordan dette skulle gjøres, så han spendte på seg skiene og suste av gårde...ja ja suste og suste, det var en slak bakke fra huset og ned i eplehagen, men jeg syntes at det var skremmende bratt og var super imponert over avleggeren som klarte å holde seg på bena.
Så var turen kommet til meg og ungene heiet....men det var i grunnen over før det var begynt for min del. Jeg viste ikke ordet av det før jeg lå begravd i snø med armer og ben i vilt kaos til jubel og latter fra mine søte små.
Jeg ble forøvrig ikke oppfordret til å finne frem skiene av min eldste håpefulle flere ganger, jeg tror han var sjeleglad for at det var et stykke til nærmeste nabo slik at ingen hadde sett hvor håpløs gamla var til å stå på ski.
Siden den gangen har ski vært et ikke-tema for meg, og nå når jeg skal bli farmor og har passert middagshøyden er jeg blitt altfor gammel til den slags...
...jeg har jo tross alt at ansvar for å beholde begge lårhalsene hele slik at jeg kan stå på sidelinjen å heie når mitt lille barnebarn skal suse rundt i skiløypene...
