Reveenka

Det var en gang en rev og hans revekone, de levde i et godt ekteskap, og hadde det fint sammen. 

Men en dag reven hadde vært å stjålet høner hos bonden, spiste han så mange at han ble syk og døde.
Kona hans gråt og sørget, men uansett hvor mye hun gråt, så ble han ikke levende igjen.

Etter begravelsen begynte det å komme friere til enka. En lørdagskveld banket det tre ganger på døra til revehuset.

Reveenka hadde en hunnkatt til tjeneste jente, og hun ba henne om å gå ut å se hvem det var som banket på.

Utenfor sto det en bjørn, og han ba enka ut å gå, så skulle hun få gode råd.

Men da enka hørte at han var ven, vakker, og brun, med spisst fjes og skarpt syn kastet hun ham på dør.

Bjørnen ble sint men kunne ikke gjøre annet enn å gå sin veg.

Neste lørdagskveld banket en ulv på døren, som bjørnen ville han også ha enka ut å gå og gi henne gode råd.

Men da enka hørte at hen var ven, vakker og grå, ville hun ikke ha noen råd.
Ulven ble sint han også, men kunne ikke gjøre annet enn å stryke på dør igjen.

Det gikk ikke bedre tredje lørdagskvelden, da var det en hare som sto utenfor å ville ha henne ut å gå og gi henne gode råd.

Da enka hørte at han var ven og hvit, sente hun han også på dør.

Den fjærde lørdagskvelden banket det nok en gang tre ganger på døra. Tjeneste jenta åpnet, og der sto det en rev.

Han ba enka ut å gå for å gi henne gode råd. Da enka hørte at frieren var ven, vakker og rød, helt lik han som var død, ble hun glad, og sa:" kjære be ham inn å sjå, han har gode råd"

Så ble det bryllup, og hvis ikke han også har vært i hønsegårdet å forspist seg, så lever de nok lykkelig den dag i dag.