I denne søte adventstid

Det er bitende kaldt om dagen.
Ja, mye kaldere enn den vordene farmor setter pris på... men det er allikevel kos i denne adventstiden... med alle stjernene i vinduene og stakene på bordet, så da gjør det liksom ikke så mye om det er kaldt og guffent ute. 

Nå er ikke jeg spesielt religiøs, men det er noe med stemningen og følelsen av høytid som appelerer til meg.

Jeg har alltid likt desember...jeg føler det samme hvert år...det er akkurat som om jeg venter på noe hyggelig...og det gjør jeg jo forsovet også...men når først jula er her, så er den over med en gang.

Det er nesten som om jeg føler meg litt snytt...fordi forventningen er over. Merkelig greie.

Uansett, da barna mine var små, var dette en svært travel tid for en 4 barns mor i full jobb. I tillegg til den vanlige greia med jobb, skole, og fritids aktiviteter...skulle vi nå også få tid til å bake, lage julepynt, kjøpe julegaver...og ellers alt av forberedelser som hørte jula til.

Men det var liksom helt greit det...ja å ha det travelt, mener jeg...det var slik det skulle være, og jeg trivdes med det.

Det store høydepunktet for ungene var å bake pepperkaker...det var like morsomt hvert år...for dem!:))

Det skulle lages MYE deig, slik at det ble nok pepperkaker, og ungene lovde på tro og ære at de skulle være med å bake til vi var ferdig.

Jeg gikk på samme blemma hvert år...lagde mye deig...og ungene ble lei etter en times tid...og så sto mor på kjøkkenet med pepperkakedeig til oppover ørene, kjevlet og stekte i flere timer.

Da kakene var ferdig var de søte små på plass igjen for å kreve utkomme...sjarmerende???.

Joda, men det hørte med til juleforberedelsene...og jeg kunne jo liksom ikke klage heller for jeg visste jo hva jeg gikk til...hvert år:))

Når den vordene farmor blir farmor håper jeg at lillenussen vil bli med å bake pepperkaker til jul...det gleder jeg meg til...!