Sunrise

Ja da er det atter en ny uke, solen skinner og som vordene farmor føler jeg meg i overraskende god form. Kaffesuget var som vanlig oveveldene da jeg våknet og speilet viste det samme som i går, så ingenting er forandret...eller er det det??

JO det er det..kanskje ikke fra i går til i dag...men etterat jeg fikk vite at farmors lille var på vei så merker jeg at jeg ser annerledes på ting, jeg ergrer meg ikke lengre over bagateller, funderer ikke lengre så mye over problemer, jeg kjeder meg ikke lengre og syntes til og med at det er greit at jeg må gå på jobb...!!

Det er akkurat som om livet har fått en annen dimensjon, det er helt andre ting som er viktige for meg. Jeg er glad for at jeg får stå opp hver dag og at jeg kan klare meg selv...ja..det er det ikke alle som kan...og jeg gleder meg over småting.

Men det fineste av alt...jeg bruker mye tid på å tenke på mine egne barn da de var små..husker små episoder og ting de sa gjorde...og det syntes jeg er så flott.

Den vordene far var en svært aktiv og kreativ liten fyr...noe som til tider kunne være en utfordring. Han spurte om absolutt alt og vitebegjæret gikk over alle grenser.

En dag jeg hentet han i barnehagen lyste det lille ansiktet mer enn vanlig og jeg så at han hadde noe på hjertet.

Da vi kom ut i bilen kom det: "Mamma, vet du hva KLINE er"? Neeii, sa jeg og dro litt på det. Hvorpå han sa "Jo det er når en mann og en dame kysser så lenge at de må gifte seg".

Han var bare sånn, naturlig, rett frem og ikke redd for å hevde sin viten og mening. Det er en god egenskap som jeg er sikker på at han har hatt god nytte av mange ganger senere i livet.

Nei nå må gamla opp å virke.

 See you