onsdag 17. november 2010

Farmors hyrdepai

I dag har den vordene farmor gjort lite og ingenting, og det har vært godt.
Bare kost meg i heimen, fyrt i ovnen og strikket...ja jeg strikker en liten babydress...nydelig liten sak i rosa og hvitt. Jeg falt pladask for den og holder på så strikkepinnene er rødglødene...går ikke akkurat fort...tynne pinner og tynt garn, men jeg storkoser meg allikevel.

Etterat jeg fikk vite at jeg skulle bli farmor har jo naturlig nok tankene vandret tilbake til den gangen mine barn var små, og jeg sitter å flirer og ler for meg selv...husker små episoder...så gubben lurer jo innimellom på om jeg er blitt helt smårar...det lurer jeg forresten på selv også innimellom :)

Men det er jo lov det da med tanke på at jeg har passert middags høyden og i tillegg skal få et lite barnebarn.

Når jeg sitter slik å mimrer streifer tankene også innom mat...og jeg husker hva barna mine likte og ikke likte...

I dag har jeg laget Hyrdepai...fikk plutselig så lyst på det. Det passet bra for den er veldig lett og rask å lage...slik at jeg fikk foret gubben før han skulle dra på jobb.


Det var også en av favorittene til min kjære datter da hun var liten...tror forresten at hun lager den innimellom nå etterat hun har blitt voksen også... men uansett her kommer den.



HYRDEPAI
500 gr. kjøttdeig
1 løk
1 boks champignon
litt buljongpulver
salt
pepper
ketchup
melk
1 pose potetmos
1/2 pose amerikansk grønnsaksblanding

Brun kjøttdeigen sammen med løk og sopp, ha over litt buljongpulver, salt og pepper. Ha i kethup og melk slik at det blir passe mengde saus.

Lag potetmos etter anvisningen på pakken.

Smør en ildfast form. Ha i kjøttsausen, legg deretter den frosne grønnsaksblandingen over.

Ha potetmosen over tilslutt.

Stekes på 200 grader i 20-30 minutter eller til potetmosen har fått en gyllen farge.

Vel bekomme!

Nok en vinterdag!!

Da jeg våknet i dag ble jeg som vanlig liggende litt å tenke på det lille barnebarnet mitt som skal komme til verden i juni, og som vanlig fikk det meg i godt humør...men det var en ting til som gjorde humøret bedre...SOLA...det var et strålende flott vær, og den vordene farmor bestemte seg der og da...skroget skal trimmes!!!

Jeg kom meg ut av kassa, men bestemte meg for at det var litt for tidlig...det så nogså frossent ut...så jeg satte i gang med å lage frokost til gubben.
Nå er det sikkert noen som reagerer på at jeg gjorde det, men de som har opplevd sure gubber uten mat i magen...de forstår det.
Min gubbe er et utpreget B menneske og han hater morgener...og for at det skal bli litt triveligere i huset på den tiden av døgnet...så gjør jeg noen små stunts...ikke noe bry for meg...men det betyr allverden for han...!

Nok om det...etterhvert som sola kom litt høyere opp på himmelen, bestemte kjerringa seg for at det var dags for en liten trimtur, og la i vei på joggesko...ja for det så bart og tørt ut fra stuevinduet mitt!!!

Det var en kjempetabbe, og det var nummeret før jeg returnerte til heimen...for det første var det særdeles glatt på gamle, slitte joggesko...og sååå kaldt som det var...og jeg skjønte jo at jeg hadde bommet totalt med påkledningen.

Men jeg er ikke akkurat kjent for å gi meg når jeg har bestemt meg for noe...så jeg stavret meg avgårde...følte meg særdeles klønete der jeg gikk å prøvde å holde ballansen så godt jeg kunne.

At jeg aldri lærer...ruten jeg hadde bestemt meg for er nogså lang, og jeg ble bare kaldere og kaldere...og som nevt tidligere så hater jeg å fryse...blir rett og slett sur av det :(

Da jeg omsider, blåfrossen og i særdeles dårlig humør startet på den siste bakken, fikk jeg sola midt i mot, og med bitte lite grann godvilje kunne jeg kjenne at den fortsatt varmer litt...og da hørte jeg det...
KYKELIKY sa det flere ganger...jeg tenkte at:"det er ikke mulig", kanskje jeg holder på å fryse ihjel og hallusinerer...
...men sannelig, inne i en hage gikk det en hane og kykelikyet...jeg trodde haner var inne om vinteren jeg...men der har jeg nok tatt skammelig feil.

Jeg fant frem kameraet og ville ta et bilde...men fant ut at det ikke var særlig passede å ligge langflat inn i andres hager å fotografere i fullt dagslys ...så jeg lot det være...noe jeg angrer på nå.

Turen var heldigvis omsider over...og jeg skal si jeg fikk fart på bjørkeveden da jeg kom i hus. Da jeg etter 3 timer og 28 varme i stua fortsatt var kald til margen, bestemte jeg meg for st jeg må ønske meg varmere klær til jul.

For nå når jeg skal bli farmor og bruker apostlenes hester i stedet for bilen...så må jeg holde meg frisk og hel...har ikke tid til hverken forkjølelse eller brukne lårhalser....!!!!

Det er godt at farmors lille snupp kommer til verden på en varmere årstid, slik at vi kan kose oss og være ute...og farmor skal strikke masse, varme gode klær som lillenussen kan bruke til vinteren...der i gården skal det ikke fryses!