Ved Mjøskanten

Ja da har jeg returnert til heimen etter en kjempekoselig helg i Prøysen land...bortsett fra at været var like trist der oppe som her nede...kong vinter har nok kommet for å bli, er jeg redd...

Men en begivenhetsrik helg må jeg si at det var...å dele hus med en nybakt farmor fikk meg til å glede meg enda mer til å bli farmor selv...og for et lite vidunder hun var. Ei nydelig lita snuppe med mørkt hår og gyllen hud...en liten prinsesse...

Gubben i mitt hus var ikke så imponert...men så skal han jo ikke han bli farmor heller da...og på spørsmål om hun ikke var søt, klarte han å lire av seg noe sånn som:" De er jo ganske skrukkete og ikke så veldig pene når de er så små"...!!!!!

Det falt såklart ikke i god jord hos den nybakte farmor, som forøvrig er hans søster...og så var det i gang.
Han rodde og rodde...men ikke godt nok til at hun godtok det...og som plaster på såret  lot jeg meg overtale til å strikke en liten dress til henne...et lite kunstverk i rosa og hvitt...så fikk vi reddet situasjonen.

Typisk mannfolk...de skjønner ikke at man ikke alltid trenger å si det man tenker...de finnes ikke diplomatiske:))

Det minner meg om da min eldste sønn var liten. Han hadde akkurat fått en liten søster og mor var kommet trygt hjem fra klinikken.

Han var ikke noe særlig glad for at mammaen hans hadde vært borte i nesten en uke, og viste det tydelig i ord og handlinger, og han var ikke det spor interessert i den nye skrikerungen som mor  hadde dradd inn i huset.

Jeg prøvde på alle mulige måter å blidgjøre han, og en morgen tok jeg han med meg inn i dusjen, noe som han brukte å like...men det falt ikke i god jord denne gangen.

Kjerringa hadde såklart lagt på seg ganske kraftig under svangerskapet og det var ikke fritt for celluliter på lårene.

Den lille poden sto å kikket trassig på meg, hvorpå han puttet en liten finger inn i låret mitt og sa: "Mamma, jeg er mye finere enn deg".

Det var jo ikke særlig diplomatisk sagt, med tanke på at jeg var proppfull av hormoner, i ammetåken og hadde månedsvis meg fornuftig kosthold og trening forran meg, men det var hans måte å fortelle meg at han var særdeles misfornøyd meg forholdene i heimen.

 Han bare var en liten gutt på to og et halvt år, som hadde fått livet sitt snudd på hodet av en liten søster som krevde all den oppmerksomheten som hadde vært hans i flere år...ja ja nok om det...lett å miste tråden...

Ellers forløp helgen i sus og dus, med god mat og god vin,

noe som endte med en tur på den lokale  puben i går kveld...

nyåpnet sådan.

Trivelig sted med voksent klientell og levende musikk...en merkelig liten figur...men stemme hadde han, selv om han ikke kunne alle

tekstene...men det er jo ikke så nøye bare folk koser seg:)

Jeg fikk svingt gubben i beste "skal vi danse" stil... selv om ingen av oss er professionelle... og kom meg hjem på egne ben litt uti de små timer...ikke værst for en gammel kjærring.

Summa summarum en vellykket helg, som selvfølgelig gikk altfor fort...

...deilig å komme hjem igjen til pus som var litt fornærmet for at vi hadde vært borte, men kjempeglad for å se mor og far igjen....og etterat hun hadde fått fylt opp alle skålene sine med fisk, kattemelk,

tørrfor og vann, var alt bare velstand...