Til tross for at den vordene farmor hater vinter, snø og kulde, syntes jeg at det er koselig i advetstiden.
Advents staker, levende lys, julestjerne i vinduet og duften av nybakt, er faktorer som får kjerringa til å smile tiltross for at det for meg er den værste tiden på hele året.
Nå skal det sies at det har vært et forrykende vær i helgen, det har blåst og snødd så ikke engang katta vil gå ut, hun har forskanset seg i dobbeltsenga, og tatt i bruk katte doen som står nede i gangen, og den bruker hun normalt sett aldri.
Hun har mildt sagt vært grinete og sur i dag, og det ble ikke bedre da hun i morges oppdaget at far hadde glemt å kjøpe fisk, slik at ikke alle skålene hennes var fylt til randen av godis.
Så gubben har fått gjennomgå i dag, hun er LITT mildere stemt ovenfor meg, men ikke stort.
Men gamla har fått pyntet litt i heimen i løpet av helgen, så staker og stjerner er på plass, det første lyset er tent, det er koselig i heimen, og det får meg til å tenke på adventstiden da barna mine var små.
Det var et veldig opplegg med adventskalendere og mye stæsj i heimen.
Kjerringa satt til langt på natt og pakket inn 96 pakker til 4 kalendere, og det var et himla styr, men artig også!
Det beste med det hele var jo at ungene satte stor pris på det og koste seg veldig med å pakke ut en gave hver dag.
Etterat barna mine ble voksne har ikke advent og jula hatt samme meningen for meg, men nå når jeg skal bli farmor, føler jeg at litt av den samme gnisten kommer tilbake.
Når farmors gullklump blir noen år og begynner å forstå hva jul er, skal farmor lage advents kalender. Det blir stas!
