Ja jeg stiller meg det samme spørsmålet hvert år. Er det noe som er sikkert så er det at den kommer hvert år...ja jula altså...enten vi er forberedt eller ikke. Og helt forberedt blir vi vel ikke noensinne tror jeg...
Uansett hvor man kommer så hører man aldri at noen er ferdig med det de skal gjøre til Jul...neida de aller fleste har en lang liste av gjøremål som skal gjøres enten det er i begynnelsen av desember eller det er på lille julaften.
Nå skal ikke den vordene farmor gjøre seg bedre enn hun er...for det er akkurat slik det er hos meg også...jeg styrer og kaver så jeg er helt utslitt når jula kommer...
...og jeg må virkelig spørre meg selv om hvorfor jeg gidder dette år etter år...men jeg kan ikke gi noe fornuftig svar på det spørsmålet..
...men greia er at jula er jo over nesten før den har begynt og jeg sitter igjen og føler meg nesten litt snytt fordi jeg ikke helt vet hvor dagene har blitt av...men man kan vel egentlig sammenligne det med en fest...det er forspillet som er det morsomme..
Nei, jeg skulle ønske at jeg var som pusen min, den vet å nyte livet, ta det med ro og kose seg...man skulle lære litt av dyra.
Men rett skal være rett...jeg har jo fått utrettet en del i Jula også.
Jeg har vært sammen med min kjære mor, og skapt litt kos og hygge for henne og barna mine. Vi hadde en hyggelig julekveld med god mat og godt drikke...ja det er ikke noe i veien med apetitten...
...jeg har gaflet innpå fra morgen til kveld, og ble ikke direkte imponert da jeg skulle på jobb igjen etter jul og buksa nesten ikke var å få knept igjen.
I Jula har jeg bare brukt løse, ledige klær, og da merker jeg ikke at kiloene kommer snikende...og det er utrolig hvor mange av dem som klarer å feste seg bare på ei uke...
Men, men jula har jo sin sjarm...og det er fint å tenke på at til neste år har vi fått et nytt familiemedlem...lillenussen til farmoer er 6 måneder neste jul...
...selvfølgelig for liten til å forstå noe av galskapen...men stor nok til å spre glede til oss alle sammen...
