Kjerriga karret seg opp av kassa i otta for å sikre seg juleribbe og aquavitt til sterkt reduserte priser, ettersom den tidligste avgangen var den eneste med ledig plass.
Det er ikke ofte at jeg frivillig står opp før klokka fem om morgenen, men i dag gjorde jeg altså det, for å rekke båten som gikk klokka 07.
Da vi omsider hadde fått plassert bilen trygt i balja, satte vi kursen mot restauranten for å sikre oss en velfortjent kopp kaffe og noe å bite i.
På veien dit passerte vi skipets utallige spilleautomater, der godt voksne personer av både hunkjønn og hankjønn sto å ventet på at automatene skulle bli slått på.
Jeg lurte et øyeblikk på om pensjonistforreningen var på tur...det var kø forran alle automatene, og med tanke på at turen bare varer i 2,5 time så tror jeg ikke at det var alle som fikk gleden av å dra i spakene for å spille Jackpot, Mega Joker og Supernudge..eller hva de nå heter alle sammen... det der er for spesielt interesserte spør du meg..
Jeg lurte et øyeblikk på om pensjonistforreningen var på tur...det var kø forran alle automatene, og med tanke på at turen bare varer i 2,5 time så tror jeg ikke at det var alle som fikk gleden av å dra i spakene for å spille Jackpot, Mega Joker og Supernudge..eller hva de nå heter alle sammen... det der er for spesielt interesserte spør du meg..
Ja ja, kaffe ble det og noe å bite i, og så gikk turen til taxfri butikken. Det er mulig at det er noe feil med meg, men jeg syntes at det blir dyrere og dyrere der for hver gang jeg kommer dit...ikke alt såklaret...men spesielt i kosmetikk avdelingen...den er for fine damer og menn med fete lommebøker.
Men vi fikk omsider handlet det vi kom for...etter å ha stått i kø i 45 minutter...sjarmerende...da var gubben så sur at jeg måtte ta ham med ut på dekk for å kjøle han ned litt. Og der skal jeg si at det var kaldt også...brrrr...det gikk gjennom marg og ben...nok et bevis på vinterens sjarm.
Da jeg gikk rundt Strømstad og kikket, gikk tankene tilbake til da ungene var små og vi var på harrytur.
Det var alltid stor stas for dem å komme dit. Da hadde de som regel spart penger i flere uker, og vært å tigget litt hos mormor, slik at de var vel beslåtte til de skulle reise.
Godisbutikkene ble flittig besøkt...der handlet de godterier som var proppfulle av E stoffer i alle regnbuens farger... med det resultat at alle 4 ungene ble hyperaktive og hjemturen ble et mareritt.
Det var krangling og haloy hele veien hjem, og det var så vidt mor klarte å avverge at den vordene far fyrte opp nyinnkjøpte, svenske kinaputter inne i bilen...jo jeg må jo si at det medførte en viss sjarm...iallefall når jeg tenker på det i ettertid...er ikke så sikker på om jeg så like positivt på det den gangen.
Farmor gleder seg til lillenussen blir stor nok til å bli med på harrytur..da skal vi kose oss skikkelig...og hvis gullet ligner på pappaen sin blir det full rulle hele veien...
Uansett så er den vordene farmor glad for at den årlige juleharryturen er over, ribben ligger trygt i fryseren og aquavitt flasken står i barskapet og skinner...
...gubben skuler bort på den hver gang han går forbi og mumler lavt for seg selv at den ikke skal åpnes før jul...men kjenner jeg han rett så må det nok kjøpes en ny flaske før julen kan ringes inn...
...men, so what...man lever jo tross alt bare en gang..og må kose oss når vi er her..
