Det skal ikke sies at den vordene farmor har vært plaget av skrivekløe i det siste, men håper på at inspirasjonen kommer nå sammen med våren...hvis den har tenkt å melde sin ankomst...må si at jeg har begynt å tvile litt på det.
Her i går var det så flott, med sol ute, og snøsmelting de luxe...men da farmor sto opp i morges var det jammen flere kalde og direkte surt. Men i følge kalenderen er vi iallefall på rett vei.
Da pappaen til lillenussen var liten, var han svært glad i å være ute, så da våren kom var han nesten ikke å se innomhus.
Hans lillesøster var aldri mer enn to skritt bak han, hun gjentok alt han sa og apet etter alt han gjorde...noe som til tider kunne være nogså skummelt med tanke på at hun var to år yngre, og han var svært vågal for alderen...så mor gikk ofte med hjertet i halsen, krysset fingene og håpet på det beste.
Han pakket sekk med niste og kakao, og var klar til å stryke avgårde.
Men ingenting han gjorde gikk upåaktet hen...lillesøster hadde observert at det var aktiviteter på gang og sto klar i døråpningen med støvlene på ...på feil bein selvfølgelig...hun lignet litt på Chaplin:)
Det er i grunnen rart at barn aldri klarer å få skoene på riktig ben, man skulle tro at det skulle bli riktig innimellom, men neida...ikke hos mine håpefulle iallefall...!!!
Men uansett...han ville ikke ha henne med, og hun satte i gang å skrike til han måtte gi seg...som vanlig...
...han fikk formaninger om å passe godt på søstermor, noe han bedyret at han skulle gjøre, mor var ikke helt beroliget, men tenkte at det kom til å gå bra.
Etter en times tid slamret det i utgangsdøren og min eldste håpefulle kom slentrende inn...uten følge, og jeg kjente at hjertet sank i brystet på meg.
På spørsmål om hvor han hadde gjort av sin kjære søster, trakk han på skuldrene og sa:
"Mamma, det er jo så kjedelig å ha henne med".
Jeg spurte hvor hun var, hvorpå han svarte:
" Vi satt oppå en stor stein og plutselig falt hun ned og sovnet".
Og som den engstelige mor jeg var, lurte jeg på om hun fortsatt sov.
"Ja, sa han, og vi må ta med plaster for hun blør i hodet".
Jeg skal si at gamla fikk fart på seg oppover i liene, jeg kunne gå etter lyden for der var det full "alarm".
"Å sa poden, hun har visst våknet igjen"
... og var det en som var glad for det så var det mor.
Ja ja når lillenussen blir så stor at han kan gå ut på egen hånd, skal han sette snubleskoene hjemme, holde seg rundt huset og være ren og pen hele tiden...
