Ja da er det lenge siden den vordene farmor har skrevet om annet enn lillenussen og strikking...så nå var vel det på tide, selv om det ikke akkurat foregår så mye morsomt på denne årstiden.
Ja det er jo slik at når man ikke er interessert i å sette det ene benet forran det andre med planker på bena, eller å sitte å hompe på et akebrett og riste laus både det ene og det andre...ja da begrenser utvalget av aktiviteter seg.
Det er derfor lillenussen får nye sokker..fordi farmor har god tid... sitter i sofaen og ikke gjør på noe spesielt annet enn å klappe katta...
Men det har da skjedd noe i løpet av de siste 14 dagene...min kjære venninne har fylt 50 år...det var på tide at hun også passerte¨middagshøyden...syntes nå jeg da...
Selv om hun ikke ser slik ut, så har alderen sneket seg innpå henne også...slik som den gjør på de fleste av oss enten vi liker det eller ikke.
Men nok om det...i den forbindelse hadde hun trommet sammen et knippe flotte kvinner til bursdagslag...og jeg gikk dit med store forventninger...
Min kjære venninne er verdens flotteste kvinne, ærlig, omsorgsfull og full av gode ideer. Vi er fra samme delen av landet...
veldig forskjellig...men utfyller hverandre på en ypperlig måte...
Jeg er frittalende...snakker ofte før jeg tenker, mens hun er reflektert, rolig og har klart et svar når det måtte være...
...jeg beundrer virkelig dette hos henne...men det gode er at jeg kan stole på at hun er der å haler meg inn når jeg går over alle støvleskafter...noe jeg gjør ganske ofte.
Hun har også et veldig flott hjem...et slikt hvitt hjem, der alt er delikat tilpasset og matchende...
...jeg ønsker meg et slikt hjem, men jeg ser ikke helt for meg gubben mellom hvite lykter og langbente rosa kaniner...
Men nok om det også...hun skuffet ikke denne gangen heller...jeg visste at hun var flink å lage mat...hun bruker alltid de beste råvarene og er veldig nøye på at ting og tang skal være ordentlig...men FOR et måltid hun hadde stelt i stand...
...jeg tror nesten ikke at jeg verken har sett eller smakt noe lignende noen gang...
Nå er jeg fra en landsdel der man får fersk fisk, slik at sjømat er noe av det beste jeg får...og det fikk jeg nå...til gangs...
Hun hadde laget forrett med kamskjell og bacon, og en fantastisk fiskegryte, med breiflabb og laks, og til dessert fikk vi sitronfromasj og plommer...nyyyyydelig... det er ikke mer å si om den saken.
Hun har lovet meg oppskriftene på alt dette fantastiske så de kommer etterhvert her på bloggen...vel verdt å prøve...men sikkert dyrt, for hun hadde ikke spart på noe for å si det sånn...
Masse godt drikke ble det forresten også...i alle slags fasonger...
...det var et vellykket party som den vordene farmor kan leve lenge på...nå i mørketiden...mens jeg venter på våren, sommeren og at den lille snuppen vår skal komme ut og se dagens lys.
Jeg gleder meg bare mer og mer...
