Da har det seg altså slik at den vordene farmor har blitt et helt år eldre...og i min alder så er det liksom ikke noe stas, slik at jeg prøvde etter alle kunstens regler å forbigå dagen i stillhet, men det gikk ikke.
Det var faktisk en slik aktivitet på telefonen at til og med gubben reagerte...og ettersom han sikkert har hatt dagen i tankene...ja så kom han på at gamla fylte år...
...og han hadde ikke planer om at de skulle forbigåes i stillhet...neida...det resulterte i restaurantbesøk med deilig middag og dessert...noe som forøvrig var kjempekos.
Ikke nok med det...da vi var vel hjemme igjen serverte han både rødvin og cognac, og jeg hadde en kjempefin bursdag. Gull verdt den snille gubben min...
Men det er rart med det...jeg syntes som regel at en god ting kommer alene...men ikke nå...neida...da jeg sto opp dagen etterpå...ja da fortsatte telefonen å bråke...
...ja for da var det jammen meg morsdag...og siden jeg er mor til fire og de selvfølgelig er godt oppdradd...så husket de på sin kjære mor den dagen...noe som hjalp meg til å huske på min mor...så da ble alle forøyd...
Og som om det ikke skulle være nok... dagen etter kom gubben hjem med en blomst...en hjerte-eføy...en søt liten sak...ja for da var det jo forsynemeg valentinesdagen...og den måtte jo også feires:)
Nå tenkte jeg...nå holder det...men nei...dagen derpå hadde min kjære mor bursdag...så med tanke på at kjerringa har vært på en seriøs slankekur siden nyttår, så var ikke dette så bra.
Man kan vel tryggt si at kuren har fått seg en solid ripe i lakken...men det er jo flott at det er et helt år til neste gang...:))
Etter all feiringen var den vordene farmor helt utslitt og bestemte seg for at her må noe gjøres, vekta talte sitt tydelige språk...og tankene gikk som alltid til mitt lille barnebarn som jeg gleder meg veldig til.
Jeg kom på at jeg ennå ikke har kjøpt noe til gullet, så kjerringa spandt til byen for å gå på lillenusse-shopping...og det var morsomt.
Så mye fint som det er til sånne småtasser...
...famor falt pladask for en liten bukse og fleesejakke i jaktfarger...noe jeg håper at min kjære sønn vil sette pris på...så lidenskapelig opptatt av jakt som han er...
Den kan lillenussen ha på seg for å være soledarisk med sin far til høsten når han skal på jakt.
Litt annet småtteri ble det også...og farmor dro hjem, sliten men fornøyd...jammen tar det på å jogge rundt i butikker...der man må passe seg for sure kjerringer og spisse albuer...samtidig som man skal passe på at lillenussen får tøy av kvalitet og for ikke å snakke om riktig størrelse..
Nei nå er det strikke tid...lillenussen skal holdes varm og farmor er snart ferdig med en liten jakke...som forøvrig blir skikkelig fin...syntes nå jeg iallefall...
See you!!
