Da er det altså slik at lillenussen har kommet ut til oss...og det hele 11 dager før tiden, og jeg føler at jeg er tatt litt på sengen.
Ikke bare skal jeg omstille meg fra å være vordene farmor til faktisk å være en farmor av kjøtt og blod...og det er virkelig to forskjellige ting...
... men jeg skal fortsatt prøve å leve som vanlig, gå på jobb og gjøre de normale tingene som jeg pleier å gjøre.
Det er ikke lett når tankene hele tiden kretser om denne lille fantastiske skapningen vi har fått. Han er selvfølgelig verdens skjønneste...det er jo klart!!
