Adventstid

Til tross for at den vordene farmor hater vinter, snø og kulde, syntes jeg at det er koselig i advetstiden.

Advents staker, levende lys, julestjerne i vinduet og duften av nybakt, er faktorer som får kjerringa til å smile tiltross for at det for meg er den værste tiden på hele året.

Nå skal det sies at det har vært et forrykende vær i helgen, det har blåst og snødd så ikke engang katta vil gå ut, hun har forskanset seg i dobbeltsenga, og tatt i bruk katte doen som står nede i gangen, og den bruker hun normalt sett aldri.

Hun har mildt sagt vært grinete og sur i dag, og det ble ikke bedre da hun i morges oppdaget at far hadde glemt å kjøpe fisk, slik at ikke alle skålene hennes var fylt til randen av godis.

Så gubben har fått gjennomgå i dag, hun er LITT mildere stemt ovenfor meg, men ikke stort.

Men gamla har fått pyntet litt i heimen i løpet av helgen, så staker og stjerner er på plass, det første lyset er tent, det er koselig i heimen, og det får meg til å tenke på adventstiden da barna mine var små.

Det var et veldig opplegg med adventskalendere og mye stæsj i heimen.

Kjerringa satt til langt på natt og pakket inn 96 pakker til 4 kalendere, og det var et himla styr, men artig også!

Det beste med det hele var jo at ungene satte stor pris på det og koste seg veldig med å pakke ut en gave hver dag.

Etterat barna mine ble voksne har ikke advent og jula hatt samme meningen for meg, men nå når jeg skal bli farmor, føler jeg at litt av den samme gnisten kommer tilbake.

Når farmors gullklump blir noen år og begynner å forstå hva jul er, skal farmor lage advents kalender. Det blir stas!

Farmors beste kringle

Denne kringlen smakte jeg første gang på jobb, da en kollega hadde den med til kaffekos...og jeg skal si at den fikk ben å gå på...noe av det beste jeg har smakt av gjærbakst, og nå vil jeg gjerne dele den med dere!

Kringle med vailjekrem og makronfyll:

50 gr.gjær

150 gr. smør

5 dl melk

1/2 ts salt

1 1/2 dl sukker

1 ts kardemomme (kan sløyfes)

1 1/5 l hvetemel

Tine vaniljekrem

1-2 pk makronfyll

Varm opp melk og ha i smøret slik at det smelter (obs temperaturen hvis du ikke bruker tørrgjær, slik at ikke gjæren brenner)

Ha i sukker salt og evt. kardemomme. Ha deretter i mesteparten av melet og elt kraftig. Ha i resten av melet hvis behov. Deigen skal være litt løs.

Heves til dobbel størrelse, og kjevles til et avlangt rektangel.

Smør vaniljekremen over og lag makronfyll etter oppskriften på pakken.

Fordel den utover etter midten. Strø på sukker og kanel.

Rull deigen sammen til en hard pølse og form til en kringle.

Klippes opp på toppen i passe avstand.

Etterheves i 30 min. Legges i langpanne.

Stekes på 225 grader i 20-30 min.

Ha på melis når kringlen er avkjølt.

                                SNADDER!!

9 uker i trygghet og varme

Tenk at det lille nurket har vært inni magen til mammaen sin i 9 uker, trygt, godt og varmt.

Og det er bra, for hvis gullet ligner på mammaen sin så er det flott at det er varmt.

Mammaen til farmors gullunge fryser bestandig og må få teppe og fyr i peisen når hun er på besøk.
Uansett så vokser fortsatt hodet til nurket fortere enn resten av kroppen, ansiktet er bredt og øynene sitter langt fra hverandre...noe som får  farmor til å tenke litt på E.T...utenat noe mer skal være sagt.

Lårene er nå veldig lange i forhold til leggene, men det er håp for forandring fordi det er jo faktisk ukesvis til nurket skal se dagen lys.

Mammaen til nurket kan også begynne å glede seg over at det kan være lys i tunnellen i forhold til kvalmen hun har vært plaget av.

Takk og pris

Det er nå snart ei uke siden den vordene farmor har hatt tid og mottivasjon til å skrive noe i farmors bloggen, det har vært en veldig travel uke med nattevakter og en del gjøremål på hjemmebane.

Det er ikke tvil om at 4 nattevakter på seks dager setter sine spor, og kjerringa kjenner at hun ikke er 20 år lengre, og når kong vinter i tillegg bestemte seg for å vise seg fra sin værste side, og slå seg helt vrang...ja da ble det nesten litt i meste laget for et gammalt skinn...

Nå er det slik at gubben og jeg lenge har gått å kjent på at det trekker kaldt nede fra gangen, og snakket om at vi skulle få hengt opp en gardin i åpningen ved vinfanget...men det har bare blitt med det...snakkingen altså...

...men i denne uka følte jeg meg tvunget til å gjøre noe med det. Da var det bare å hive seg i bilen og dra til JYSK for å handle...

Men hvis noen tror at det en en enkel affere å henge opp en gardin her i huset, med verdens mest nysgjerrige katt så tar de feil...

...hun var så nysgjerrig, at jeg til slutt måtte binde båndet som skulle holde gardinen inn til siden, rundt hodet hennes...
...hun så ut som rødhette og mor syntes at hun var veldig søt!

Men det beste med det hele var at hun da ble opptatt med å få båndet av igjen, slik at mor fikk hengt opp gardeinen så lenge...

...om det ble så veldig fint vet jeg ikke, men det gjør nytten sin...

Det hjelper faktisk så mye at når vi får lagt 3-4 vedkubber på peisen, så går gubben i dvale på sofaen og påstår at det er godt vær...

I tillegg har den vordene farmor gått til anskaffelse av ny mobiltelefon denne uka...som om jeg ikke hadde nok å stri med fra før...

...jeg hadde bestemt meg for en enkel telefon som jeg kunne ringe og sende meldinger med, og ikke noe mer...

...fordi jeg har erfaring med at det fort blir for mye stæj å holde styr på for meg...men neida!!

Hos Expert traff jeg på ei hyggelig ung jente...som uten tvil hadde greie på mobiltelefoner...hun snakket så mye, og så varmt om touch telefoner og applikasjoner som kunne lastes ned fra nettet at kjerringa ble helt svimmel.

Hun hentet til og med sin egen telefon for å vise meg hvor enkelt det var.

Jeg prøvde å si til henne at jeg nok var for gammel for slik nymotens teknologi...men neida...det var jeg ikke, sa hun. 

Det var da jeg agret på anti rynke kremen jeg hadde gått til anskaffelse av da jeg besøkte søta bror forrige helg..den må allerede ha virket selv om det sto 30 dager på bruksavisningen....

Uansett så kom kjerringa hjem med en nymotens sak som jeg sliter med, både når jeg skal ringe og sende meldinger...

...jeg gir den 14 dager så får vi se...kan jo hende at jeg klarer å holde styr på den når jeg får øvd meg litt...den som lever får se...!!!

Men...jeg kjenner at det er godt at det er helg i morgen...da blir det nok et lite glass røvin eller to...

...og kanskje noen runder på strikketøyet... det blir bare hvis jeg får flyttet på katta.

Når hun skjønner at mor skal strikke så legger hun seg oppå strikketøyet, for at jeg skal være opptatt av henne i stedet for...

Min kjære venninne sier at katta er bortskjemt...men det stemmer overhodet ikke.

Det er med katter som med barn...de skal ha oppmerksomhet og vite at de er elsket ellers må man ikke få dem.

Når farmors lille gull kommer ut til oss, skal lillenussen skjemmes bort etter alle kunstens regler..!!!

Snarveien til Sverrige.

Ja da er det altså slik at den vordene farmor har vært på Harrytur til Sverrige, og som vanlig var det en svært selsom opplevelse.

Kjerriga karret seg opp av kassa i otta for å sikre seg juleribbe og aquavitt til sterkt reduserte priser, ettersom den tidligste avgangen var den eneste med ledig plass. 

Det er ikke ofte at jeg frivillig står opp før klokka fem om morgenen, men i dag gjorde jeg altså det, for å rekke båten som gikk klokka 07.

Da vi omsider hadde fått plassert bilen trygt i balja, satte vi kursen mot restauranten for å sikre oss en velfortjent kopp kaffe og noe å bite i.

På veien dit passerte vi skipets utallige spilleautomater, der godt voksne personer av både hunkjønn og hankjønn sto å ventet på at automatene skulle bli slått på.

Jeg lurte et øyeblikk på om pensjonistforreningen var på tur...det var kø forran alle automatene, og med tanke på at turen bare varer i 2,5 time så tror jeg ikke at det var alle som fikk gleden av å dra i spakene for å spille Jackpot, Mega Joker og Supernudge..eller hva de nå heter alle sammen... det der er for spesielt interesserte spør du meg..

Ja ja, kaffe ble det og noe å bite i, og så gikk turen til taxfri butikken. Det er mulig at det er noe feil med meg, men jeg syntes at det blir dyrere og dyrere der for hver gang jeg kommer dit...ikke alt såklaret...men spesielt i kosmetikk avdelingen...den er for fine damer og menn med fete lommebøker.

Men vi fikk omsider handlet det vi kom for...etter å ha stått i kø i 45 minutter...sjarmerende...da var gubben så sur at jeg måtte ta ham med ut på dekk for å kjøle han ned litt. Og der skal jeg si at det var kaldt også...brrrr...det gikk gjennom marg og ben...nok et bevis på vinterens sjarm.

Da jeg gikk rundt Strømstad og kikket, gikk tankene tilbake til da ungene var små og vi var på harrytur.

Det var alltid stor stas for dem å komme dit. Da hadde de som regel spart penger i flere uker, og vært å tigget litt hos mormor, slik at de var vel beslåtte til de skulle reise.

Godisbutikkene ble flittig besøkt...der handlet de godterier som var proppfulle av E stoffer i alle regnbuens farger... med det resultat at alle 4 ungene ble hyperaktive og hjemturen ble et mareritt.

Det var krangling og haloy hele veien hjem, og det var så vidt mor klarte å avverge at den vordene far fyrte opp nyinnkjøpte, svenske kinaputter inne i bilen...jo jeg må jo si at det medførte en viss sjarm...iallefall når jeg tenker på det i ettertid...er ikke så sikker på om jeg så like positivt på det den gangen.

Farmor gleder seg til lillenussen blir stor nok til å bli med på harrytur..da skal vi kose oss skikkelig...og hvis gullet ligner på pappaen sin blir det full rulle hele veien...

Uansett så er den vordene farmor glad for at den årlige juleharryturen er over, ribben ligger trygt i fryseren og aquavitt flasken står i barskapet og skinner...

...gubben skuler bort på den hver gang han går forbi og mumler lavt for seg selv at den ikke skal åpnes før jul...men kjenner jeg han rett så må det nok kjøpes en ny flaske før julen kan ringes inn...

...men, so what...man lever jo tross alt bare en gang..og må kose oss når vi er her..

Farmors lille venn har blitt 8 uker

I løpet av denne uka mister lillenussen halen, og det sees tydelig at nurket skal bli et lite menneskebarn.

Hodet er fortsatt stort i fohold til resten av kroppen, men alle kroppsdelene er blitt mer markerte og alle organsystemene er i boks...utrolig.

Vidunderet til farmor kan nå brife med tittelen "foster"
Og teeenk, snuppegullet er hele 3.5 cm...ja det er et lite under, og farmor følger spent med...!

Farmors hyrdepai

I dag har den vordene farmor gjort lite og ingenting, og det har vært godt.
Bare kost meg i heimen, fyrt i ovnen og strikket...ja jeg strikker en liten babydress...nydelig liten sak i rosa og hvitt. Jeg falt pladask for den og holder på så strikkepinnene er rødglødene...går ikke akkurat fort...tynne pinner og tynt garn, men jeg storkoser meg allikevel.

Etterat jeg fikk vite at jeg skulle bli farmor har jo naturlig nok tankene vandret tilbake til den gangen mine barn var små, og jeg sitter å flirer og ler for meg selv...husker små episoder...så gubben lurer jo innimellom på om jeg er blitt helt smårar...det lurer jeg forresten på selv også innimellom :)

Men det er jo lov det da med tanke på at jeg har passert middags høyden og i tillegg skal få et lite barnebarn.

Når jeg sitter slik å mimrer streifer tankene også innom mat...og jeg husker hva barna mine likte og ikke likte...

I dag har jeg laget Hyrdepai...fikk plutselig så lyst på det. Det passet bra for den er veldig lett og rask å lage...slik at jeg fikk foret gubben før han skulle dra på jobb.

Det var også en av favorittene til min kjære datter da hun var liten...tror forresten at hun lager den innimellom nå etterat hun har blitt voksen også... men uansett her kommer den.

HYRDEPAI

500 gr. kjøttdeig

1 løk

1 boks champignon

litt buljongpulver

salt

pepper

ketchup

melk

1 pose potetmos

1/2 pose amerikansk grønnsaksblanding

Brun kjøttdeigen sammen med løk og sopp, ha over litt buljongpulver, salt og pepper. Ha i kethup og melk slik at det blir passe mengde saus.

Lag potetmos etter anvisningen på pakken.

Smør en ildfast form. Ha i kjøttsausen, legg deretter den frosne grønnsaksblandingen over.

Ha potetmosen over tilslutt.

Stekes på 200 grader i 20-30 minutter eller til potetmosen har fått en gyllen farge.

Vel bekomme!

Nok en vinterdag!!

Da jeg våknet i dag ble jeg som vanlig liggende litt å tenke på det lille barnebarnet mitt som skal komme til verden i juni, og som vanlig fikk det meg i godt humør...men det var en ting til som gjorde humøret bedre...SOLA...det var et strålende flott vær, og den vordene farmor bestemte seg der og da...skroget skal trimmes!!!

Jeg kom meg ut av kassa, men bestemte meg for at det var litt for tidlig...det så nogså frossent ut...så jeg satte i gang med å lage frokost til gubben.

Nå er det sikkert noen som reagerer på at jeg gjorde det, men de som har opplevd sure gubber uten mat i magen...de forstår det.

Min gubbe er et utpreget B menneske og han hater morgener...og for at det skal bli litt triveligere i huset på den tiden av døgnet...så gjør jeg noen små stunts...ikke noe bry for meg...men det betyr allverden for han...!

Nok om det...etterhvert som sola kom litt høyere opp på himmelen, bestemte kjerringa seg for at det var dags for en liten trimtur, og la i vei på joggesko...ja for det så bart og tørt ut fra stuevinduet mitt!!!

Det var en kjempetabbe, og det var nummeret før jeg returnerte til heimen...for det første var det særdeles glatt på gamle, slitte joggesko...og sååå kaldt som det var...og jeg skjønte jo at jeg hadde bommet totalt med påkledningen.

Men jeg er ikke akkurat kjent for å gi meg når jeg har bestemt meg for noe...så jeg stavret meg avgårde...følte meg særdeles klønete der jeg gikk å prøvde å holde ballansen så godt jeg kunne.

At jeg aldri lærer...ruten jeg hadde bestemt meg for er nogså lang, og jeg ble bare kaldere og kaldere...og som nevt tidligere så hater jeg å fryse...blir rett og slett sur av det :(

Da jeg omsider, blåfrossen og i særdeles dårlig humør startet på den siste bakken, fikk jeg sola midt i mot, og med bitte lite grann godvilje kunne jeg kjenne at den fortsatt varmer litt...og da hørte jeg det...

KYKELIKY sa det flere ganger...jeg tenkte at:"det er ikke mulig", kanskje jeg holder på å fryse ihjel og hallusinerer...

...men sannelig, inne i en hage gikk det en hane og kykelikyet...jeg trodde haner var inne om vinteren jeg...men der har jeg nok tatt skammelig feil.

Jeg fant frem kameraet og ville ta et bilde...men fant ut at det ikke var særlig passede å ligge langflat inn i andres hager å fotografere i fullt dagslys ...så jeg lot det være...noe jeg angrer på nå.

Turen var heldigvis omsider over...og jeg skal si jeg fikk fart på bjørkeveden da jeg kom i hus. Da jeg etter 3 timer og 28 varme i stua fortsatt var kald til margen, bestemte jeg meg for st jeg må ønske meg varmere klær til jul.

For nå når jeg skal bli farmor og bruker apostlenes hester i stedet for bilen...så må jeg holde meg frisk og hel...har ikke tid til hverken forkjølelse eller brukne lårhalser....!!!!

Det er godt at farmors lille snupp kommer til verden på en varmere årstid, slik at vi kan kose oss og være ute...og farmor skal strikke masse, varme gode klær som lillenussen kan bruke til vinteren...der i gården skal det ikke fryses!

Farmors beste pizza

Da pappaen til farmors lille snupp var yngre, satte han stor pris på mors mat i alle mulige fasonger. Han spiste det meste, men en av favorittene var hjemmelaget pizza.

Alle avleggerne mine har i grunnen vært glad i den, og ringt for å få oppskriften.

Så da tenkte jeg at det kunne være greit å ta den med her slik at de får den skrevet ned...så her kommer den....

Bunn

3 dl vann

1 pk tørrgjær

2 ss olje

litt salt

mel til deigen slipper bollen

Kjøres i kjøkkenmaskinen til alt er godt blandet.

Pass på at du ikke bruker for mye mel, da blir den tørr og vanskelig å kjevle.

Skal være smidig og slippe bollen lett.

Fyll

500 gr kjøttdeig

1 stor løk

1 boks skivede champignjonger

litt buljongpulver

1 boks grovhakkede tomater

ketcup

melk

revet ost

oregano

Brun løk, sopp og kjøttdeig, strø over buljongpulver, ha i ketchup og melk til en passe mengde saus.

Smør et stekebrett, og ha på litt mel. Kjevle deigen til et rektangel og brett kantene.

Fordel fyllet over pizzadeigen. Tøm over en boks med tomater, og fordel utover. Strø på ost og oregano.

Stekes i ovnen på 200 grader til osten er gyllen, 180 grader hvis du bruker varmluft.

                                                    Bon Apetit!

Ved Mjøskanten

Ja da har jeg returnert til heimen etter en kjempekoselig helg i Prøysen land...bortsett fra at været var like trist der oppe som her nede...kong vinter har nok kommet for å bli, er jeg redd...

Men en begivenhetsrik helg må jeg si at det var...å dele hus med en nybakt farmor fikk meg til å glede meg enda mer til å bli farmor selv...og for et lite vidunder hun var. Ei nydelig lita snuppe med mørkt hår og gyllen hud...en liten prinsesse...

Gubben i mitt hus var ikke så imponert...men så skal han jo ikke han bli farmor heller da...og på spørsmål om hun ikke var søt, klarte han å lire av seg noe sånn som:" De er jo ganske skrukkete og ikke så veldig pene når de er så små"...!!!!!

Det falt såklart ikke i god jord hos den nybakte farmor, som forøvrig er hans søster...og så var det i gang.
Han rodde og rodde...men ikke godt nok til at hun godtok det...og som plaster på såret  lot jeg meg overtale til å strikke en liten dress til henne...et lite kunstverk i rosa og hvitt...så fikk vi reddet situasjonen.

Typisk mannfolk...de skjønner ikke at man ikke alltid trenger å si det man tenker...de finnes ikke diplomatiske:))

Det minner meg om da min eldste sønn var liten. Han hadde akkurat fått en liten søster og mor var kommet trygt hjem fra klinikken.

Han var ikke noe særlig glad for at mammaen hans hadde vært borte i nesten en uke, og viste det tydelig i ord og handlinger, og han var ikke det spor interessert i den nye skrikerungen som mor  hadde dradd inn i huset.

Jeg prøvde på alle mulige måter å blidgjøre han, og en morgen tok jeg han med meg inn i dusjen, noe som han brukte å like...men det falt ikke i god jord denne gangen.

Kjerringa hadde såklart lagt på seg ganske kraftig under svangerskapet og det var ikke fritt for celluliter på lårene.

Den lille poden sto å kikket trassig på meg, hvorpå han puttet en liten finger inn i låret mitt og sa: "Mamma, jeg er mye finere enn deg".

Det var jo ikke særlig diplomatisk sagt, med tanke på at jeg var proppfull av hormoner, i ammetåken og hadde månedsvis meg fornuftig kosthold og trening forran meg, men det var hans måte å fortelle meg at han var særdeles misfornøyd meg forholdene i heimen.

 Han bare var en liten gutt på to og et halvt år, som hadde fått livet sitt snudd på hodet av en liten søster som krevde all den oppmerksomheten som hadde vært hans i flere år...ja ja nok om det...lett å miste tråden...

Ellers forløp helgen i sus og dus, med god mat og god vin,

noe som endte med en tur på den lokale  puben i går kveld...

nyåpnet sådan.

Trivelig sted med voksent klientell og levende musikk...en merkelig liten figur...men stemme hadde han, selv om han ikke kunne alle

tekstene...men det er jo ikke så nøye bare folk koser seg:)

Jeg fikk svingt gubben i beste "skal vi danse" stil... selv om ingen av oss er professionelle... og kom meg hjem på egne ben litt uti de små timer...ikke værst for en gammel kjærring.

Summa summarum en vellykket helg, som selvfølgelig gikk altfor fort...

...deilig å komme hjem igjen til pus som var litt fornærmet for at vi hadde vært borte, men kjempeglad for å se mor og far igjen....og etterat hun hadde fått fylt opp alle skålene sine med fisk, kattemelk,

tørrfor og vann, var alt bare velstand...

7 uker inni magen

Tenk at hjerteknuseren til farmor nå har begynt å bevege seg rundt, men tar fortsatt så liten plass at mammaen ikke kan merke det enda.

Hodet er stort i forhold til kroppen og flere kroppsdeler kan gjenkjennes.

Om gullet er en gutt eller ei jente må vi spente på utsiden fortsatt være uvitende om...ikke det at det er viktig heller bare den lille trives med tilværelsen der inne.

Den vordene mor er nok fortsatt sliten og kvalm...og må nok regne med å være det en stund til...men ukene går...!!

Snart helg

Da er det snart helg, og en lang og travel arbeidsuke er snart over. Etter mange helger på jobb og i heimens varme trygghet, skal kjerringa denne helgen bevege skroget sitt oppover til Prøysen land, ja i bil altså...og det blir stas.

Min kjære svigerinne ble farmor til en liten jente for en uke siden, så jeg skal på en måte opp dit for å øve meg litt...ja det blir oss farmødre imellom over et glass vin eller to.

Kos det...og så må jeg jo iaktta vidunderet såklart og det blir veldig spennende...har sett bilde av henne og hun er kjempesøt...

Jeg gleder meg ..liker meg veldig godt der oppe.

Egentlig er jeg ikke noe særlig glad i innlandet...får nesten kvelningsfornemmelser fordi jeg føler meg så innestengt...

...jeg er jo en kystfisk og vant med å ha sjøen rundt meg.

Men i Prøysen land er det annerledes..det er nok fordi Mjøsa er såpass stor at jeg innbiller meg at jeg er ved sjøen...det er utrolig hva innbildning har å si.

Ja, og så er jeg jo veldig glad i Alf Prøysen da...han har mange fine sanger og historier for barn, og når snuppegullet til farmor blir så stor at vi kan synge og lese...ja da skal farmor kjøpe bøker av Alf Prøysen... så da skal vi kose oss.

Farmor gleder seg allerede...!!!