Jeg vet ikke om det er en myte at tiden går fortere jo eldre en blir, men det er iallefall et faktum at jeg nesten ikke vet hvor det har blitt av januar måned.
Jeg satt i sofaen her en ettermiddag og kikket meg rundt...om jeg ikke akkurat var i julestemning, så ble jeg overrasket over hvordan det så ut rundt meg.
Fra å være et stivpyntet julehjem, var det nå blitt til et rotete hverdagshjem, hvor lysestakene sto på halv åtte og katta lå å sov oppi strikketøyet...
...og den vordene farmor spurte seg selv om hun kunne være bekjent av et slikt alminnelig januarhjem, og kom frem til at det i grunnen var helt greit, fordi det da ville bli så pent når jeg skulle pynte til påske...
...men det er jo ennå litt for tidlig til å glede seg til påske...så jeg begynte å se meg rundt...jeg så jo selvfølgelig at taket trengte et malingsstrøk, og at det hadde vært flott med nye gardiner...men jeg så også at 2 av mine orkideer blomstret på nytt...for n`te gang og det er jo litt vår i det også...og sola skinte ute...selv om det var litt kaldt.
Jeg bestemte meg for å handle raskt og inngikk et kompromiss med gubben...ultimatumet var ostekake hvis han ble med ut en tur...og han var ikke vanskelig å be...
...men det var jo dumt for meg som fortsatt er på slankeren...og i tillegg elsker ostekake...
Men jeg kom frem til at det ikke var så ille...både gubben og jeg har jo bursdag i år, og ingen av dem er feiret enda...og hvis turen ble lang nok så ville det veie opp for snikende kalorier som har en tendens til å legge seg på akterspeilet...
Det ble en flott tur, iskald vind på et fantastisk sted...vi var på gamle trakter...og det i seg selv var jo artig.
Svabergene så ut som isfjell og jeg trodde nesten at jeg var kommet til sydpolen...sola var fraværende bak en sky...men hva betyr det når man får gå hånd i hånd med sin kjære i fantastiske omgivelser og og mimre om farne tider.
Det var flott og romantisk...men akk så kaldt...så kaffen og appelsinen ble servert i bilen med motoren i gang, og setevarmerne på...!
Ostekake ble det også etterhvert som kjerringa tinte, til gubbens store glede.
Den ble inntatt under pleddet på sofaen, forran peisen.
Da jeg prøvde å forklare gubben at jeg ikke skulle ha kake, fikk jeg beskjed om at jeg kunne skli på isen utenfor døra i morgen, og risikere at jeg aldri fikk ostekake mer...og det har han jo rett i...klok gubbe:)
Er det noe som er sikkert her i livet, så er det at man må gripe dagen når den er her...det er ikke sikkert at den er her i morgen.
Så her sitter jeg å gleder meg over de små tingene i livet, strikker og koser meg...til lillenussen selvfølgelig...og mammaen og pappaen til gullet sitter i nyinnflyttet reir...og vi venter alle på det samme...vår, sommer og at snuppen skal komme ut til oss...
HA EN FLOTT DAG`...den er din, så bruk den til noe som gir deg noe positivt...
