I dag har jeg hatt en flott dag til tross for at det har vært et forrykende drittvær.
Snøen har lavet ned og naboen har måket snø av bil og innkjørsel i timesvis, noe jeg forsovet mistenker han for å like.
Så fort det daler noen snøfnugg er han ute å måker...og snøen kaster han bort i innkjørselen vår.
Han er virkelig en skikkelig godklump...naboen altså...
Dagen startet ikke så bra, for da jeg åpnet gluggene i morges, pga at magen knurret av sult, kom jeg på at jeg ikke hadde hverken brød, pålegg eller kaffe, så da var det bare å bakse seg ut i snøføyka og sette kursen mot butikken...
...og det itillegg til naboen ble nesten litt for mye for den vordene farmor...
Da jeg hadde spist meg en bedre frokost, ringte min kjære datter for å fortelle at hun ville trosse værgudene for å besøke sin gamle mor...og vi har hatt virkelig hatt en kjempekoselig dag sammen...flinke, snille snuppa til mammaen sin:)
Vi har kost oss med god mat, godis og strikketøy...og virkelig skravlet...jeg tror gubben trodde at huset var fullt da han kom hjem, og at hele syklubben var på besøk, så han dukket ned bak avisa...og der ble han...
Men gamla var tidlig trøtt i kveld pga alle viderverdighetene...noe som forøvrig ikke er så vanlig, og bestemte seg for å ofre kveldens episode av Beck og finne kassa tidlig...og som sagt så gjort...
Men hva skjedde...jo da jeg hadde dandert skroget etter alle kunstens regler i horrisontalen...ja da var Ole Lukkeøye forsvunnet.
Ingenting nyttet...jeg telte sauer, telte forlengs og baklengs til hundre og prøvde en avslapnings øvelse som jeg lærte for mange år siden og som nesten alltid virker...men neida...
Så da sitter jeg altså her å koser meg med farmors bloggen min...og klokka er langt på natt.
Jeg tenker på lillenussen vår som kommer til verden om ikke så veldig lenge, jeg tenker på barna mine som betyr så uendelig mye for meg, min gode venninne som jeg setter umåtelig stor pris på, min kjære samboer...
...som forøvrig har fått servert te og mat på sengen fordi han fikk ikke sove da jeg sto opp igjen...
Jeg tenker på alle disse flotte menneskene som jeg har i livet mitt og på hvor heldig og priviligert jeg egentlig er...
Og helt overveldet over all lykken, så måtte jeg knipse noen bilder. Jeg måtte ta et av pus som faktisk er den eneste som sover her i natt, hun gløttet surt opp på meg, og lurte sikkert på om det hadde klikket helt for kjerringa.
Men nå tror jeg faktisk at Ole Lukkeøye har returnert fra naboen, kjenner at jeg er litt tung i øynene...så da tar jeg meg en stripe inn i senga og drar noen tømmerstokker sammen med gubben.
Da sier jeg god natt...eller kanskje heller god morgen...
See You:))
