Sol, varmegrader og vår???

Endelig har kuldegradene måtte vike for de varme, og den vordene farmor er overlykkelig.

Det har så langt vært en fantastisk uke...sånn rent værmessig iallefall, og gamla har storkost seg ute på verandaen.

Opprydding...gamle knuste potter og gammel papp og plast fra i høst er kastet på dyngen...så nå venter verandaen bare på nye innslag.

Jeg håper bare at temperaturen holder seg...langtidsvarselet så ikke så lovende ut på dagsrevyen i kveld...regn...bedre enn snø...men ikke helt hva jeg ønsker meg...

Nei, nå er jeg fryktelig lei av snø og kulde...og nå når skroget endelig er i ferd med å tine opp etter en laaaaang og kald vinter...har jeg ikke humør nok til en ny runde med snø og vinter.

Men når jeg sitter her å tar sorgene på forskudd...går tankene mine tilbake til tidligere år...da barna mine var små...da vårsolen tittet frem, og kravet om dugnad og kjøring på fotballtrening spøkte i kulissene.

Som nevnt tidligere så var den vordene far...altså pappaen til farmors lille solstråle, en svært aktiv liten fyr med mange jern i ilden...og om våren var det fotball som gjalt.

Han kunne holde på meg ballen hele dagen...og hadde lite forståelse for at noen kunne ha andre interesser.

Han hadde to gode kamerater som var glødene interessert i orientering,og det var hans store frustrasjon at de ikke kunne være med på fotballtrening...

Men en dag kom han gledestrålende hjem fra skolen, og på spørsmål om hva som hadde skjedd, kunne han fortelle at disse to vennene nå endelig skulle være med på fotballtrening.

Da jeg spurte om de hadde sluttet på oreintering, kom det fra min lille håpefulle: "Ja, de har visst funnet den veien de letet etter"!

Min kjære førstefødte har alltid hatt slående kommentarer...og kjenner jeg han rett så kommer lillenussen til å få fotball på sin første fødselsdag

Snuppegullet er 27 uker

Det er vår og nå skjer det store ting, særlig for den vordene mor...magen begynner å bli stor, og sure oppstøt kan være et problem...

For lillenussen til farmor har ikke dette så mye å si...den koser seg og vokser der inne og er helt uvitende om hvilket ubehag den steller i stand for mammaen sin...

Dress til lille gullet til farmor

Da har lillenussen fått ny dress, som vanlig DROPS design, og farmor vet ikke helt hva som skal bli det neste prosjektet.

Kanskje jeg må begynne å sy Øst Telemark bunad, sånn at han blir lik pappaen sin på 17 mai. Noe må jeg finne på iallefall, må ha noe å henge finrene i, ellers blir det rett og slett for kjedelig for meg...

Noe må jeg iallefall finne på, kanskje det blir flere dresser, og flere sokker...hvem vet:))

Aktiviteter i heimen

Den vordene farmor må si seg svært fornøyd med uka som har gått...stua er malt og nyrenovert, nye gardiner er innkjøpt og jeg sitter her å beundrer verket.

Vi har snakket om det lenge, gubben og jeg at vi skulle male...og nå når vi har sluttet med en dårlig uvane som vi har holdt på med inne i flere år...så syntes vi det var dags å få det gjort...

...og som sagt så gjort, gamla gikk i gang med dødsforakt og livet som innsats...og jammen ble det ikke så værst!

Det var et slit først å vaske hele stua med Salmiakk, for så å male taket 3 ganger og veggene 2 ganger...det gikk unna så malingen skvatt, og katta var aldeles ikke forøyd med tilværelsen under maleprosessen...

...hun viste ikke hvor hun skulle gjøre av seg og vi fant henne på de merkeligste steder...som her i tørketrommelen...

Det var mer enn en gang under denne prosessen at jeg følte meg direkte på tynn is...ballanserende oppe i høyden...

...men da gamla var ute å luftet gubben i dag var det jammen meg flere som var ute på tynn is...slik som dette flotte paret her.

Fantastisk flott ved sjøen i dag, men selvfølgelig masse vind. Den vordene farmor er nå direkte drittlei av is, snø og vinter, og lengter etter sommer og sol..

Nå har jeg vært frossen og kald siden oktober, og stolpet meg frem...ja jeg husker nesten ikke hvordan det er å gå normalt ute lengre...så nå holder det...

...men nå lovte værdamen på TV2 mildvær og sol til uka...så da er det jo lov å håpe, mener jeg...

...hadde jo vært deilig å kunne drikke en kopp kaffe og nyte et kakestykke på verandaen uten å fryse seg blå...da skal jeg kose meg mens jeg venter på at lillenussen skal komme til oss...farmor gleder helt ubeskrivelig til det...

26 uker inne i magen

Nå er farmors lille blitt hele 1000 gram...tenk en hel kilo...det er nesten ikke til å tro.

Teoretisk sett kan nå snuppen komme ut og klare seg greit på utsiden, men vi håper og tror at den blir på plass noen uker til... 

Farmors lille engel hører nå godt lyder fra utsiden, han kjenner igjen ting slik at hjertet slår fortere når han hører noe kjent...stemmer og musikk...


Tiden går og vi her på utsiden gleder oss veldig til gullet skal se dagens lys...

Blir det vår tro?

Det skal ikke sies at den vordene farmor har vært plaget av skrivekløe i det siste, men håper på at inspirasjonen kommer nå sammen med våren...hvis den har tenkt å melde sin ankomst...må si at jeg har begynt å tvile litt på det.

Her i går var det så flott, med sol ute, og snøsmelting de luxe...men da farmor sto opp i morges var det jammen flere kalde og direkte surt. Men i følge kalenderen er vi iallefall på rett vei.

Da pappaen til lillenussen var liten, var han svært glad i å være ute, så da våren kom var han nesten ikke å se innomhus.

Hans lillesøster var aldri mer enn to skritt bak han, hun gjentok alt han sa og apet etter alt han gjorde...noe som til tider kunne være nogså skummelt med tanke på at hun var to år yngre, og han var svært vågal for alderen...så mor gikk ofte med hjertet i halsen, krysset fingene og håpet på det beste.

Så var det en dag, en tidlig vårdag, og snøen lå fortsatt klattvis i skauen...og pappaen til lillenussen skulle på skautur.

Han pakket sekk med niste og kakao, og var klar til å stryke avgårde.

Men ingenting han gjorde gikk upåaktet hen...lillesøster hadde observert at det var aktiviteter på gang og sto klar i døråpningen med støvlene på ...på feil bein selvfølgelig...hun lignet litt på Chaplin:)

Det er i grunnen rart at barn aldri klarer å få skoene på riktig ben, man skulle tro at det skulle bli riktig innimellom, men neida...ikke hos mine håpefulle iallefall...!!!

Men uansett...han ville ikke ha henne med, og hun satte i gang å skrike til han måtte gi seg...som vanlig...

...han fikk formaninger om å passe godt på søstermor, noe han bedyret at han skulle gjøre, mor var ikke helt beroliget, men tenkte at det kom til å gå bra.

Etter en times tid slamret det i utgangsdøren og min eldste håpefulle kom slentrende inn...uten følge, og jeg kjente at hjertet sank i brystet på meg.

På spørsmål om hvor han hadde gjort av sin kjære søster, trakk han på skuldrene og sa:

"Mamma, det er jo så kjedelig å ha henne med".

Jeg spurte hvor hun var, hvorpå han svarte:

" Vi satt oppå en stor stein og plutselig falt hun ned og sovnet".

Og som den engstelige mor jeg var, lurte jeg på om hun fortsatt sov.

"Ja, sa han, og vi må ta med plaster for hun blør i hodet".

Jeg skal si at gamla fikk fart på seg oppover i liene, jeg kunne gå etter lyden for der var det full "alarm".

"Å sa poden, hun har visst våknet igjen"

... og var det en som var glad for det så var det mor.

Ja ja når lillenussen blir så stor at han kan gå ut på egen hånd, skal han sette snubleskoene hjemme, holde seg rundt huset og være ren og pen hele tiden...

Snuppen til farmor er 25 uker

Farmor jubler...lille gullet kan nå åpne øynene, og selv om det sikkert ikke er så mye spennende å se på der inne... så er dette store nyheter:)

Den vordene mor begynner nå for alvor å legge på seg... og har lov til å øke mellom 7-17 kilo i vekt...og det utenat den vordene far skal blande seg inn...!!!!

Det er ingen grunn til panikk om det skulle bli noen kilo mer, det viktigste er at vektøkingen er jevn...

Lillenussen tar det den trenger, så det er mammaen det går utover hvis det blir for lite mat...og hun trenger krefter og overskudd til gullet kommer ut...

Gullet er 24 uker

Nå kan mammaen og pappaen til farmors lille prins kose med snuppen sin fra utsiden av magen...gullet kan nå kjenne berøring fra utsiden og liker å bli kost med..

Det som er like flott er at den lille nå kan høre forskjell på Pink Floyd og Sissel Kyrkjebø...og når lille nussen kommer ut, kjenner han igjen musikken han hørte da han var på innsiden...

Gullet til farmor vokser...og tiden går...