Gullet er nå 15 uker

Det er helt fantastisk å tenke på at gullet nå kan høre farmor på utsiden...

...det får meg til å ønske at jeg hadde en flott sangstemme slik at jeg kunne synge noen fine sanger for barnebarnet mitt.

Det har jeg imidlertid ikke...så det blir ikke aktuelt...vil jo ikke skremme lillegullet heller...men det finnes jo heldigvis mye fint å høre på radioen.

Farmor har begynt å haste til gullet skal komme ut, men heldigvis er det en stund til enda...lillenussen har fortsatt tynn hud og er uten underhudsfett...så det er best for den lille å holde seg på plass en stund til...men ukene går:))

Farmor vil ønske gullet og andre familiemedlemmer et riktig godt nyttår.

Jul, Jul, strålende Jul

Er jula oppskrytt?

Ja jeg stiller meg det samme spørsmålet hvert år. Er det noe som er sikkert så er det at den kommer hvert år...ja jula altså...enten vi er forberedt eller ikke. Og helt forberedt blir vi vel ikke noensinne tror jeg...

Uansett hvor man kommer så hører man aldri at noen er ferdig med det de skal gjøre til Jul...neida de aller fleste har en lang liste av gjøremål som skal gjøres enten det er i begynnelsen av desember eller det er på lille julaften.

Nå skal ikke den vordene farmor gjøre seg bedre enn hun er...for det er akkurat slik det er hos meg også...jeg styrer og kaver så jeg er helt utslitt når jula kommer...

...og jeg må virkelig spørre meg selv om hvorfor jeg gidder dette år etter år...men jeg kan ikke gi noe fornuftig svar på det spørsmålet..

...men greia er at jula er jo over nesten før den har begynt og jeg sitter igjen og føler meg nesten litt snytt fordi jeg ikke helt vet hvor dagene har blitt av...men man kan vel egentlig sammenligne det med en fest...det er forspillet som er det morsomme..

Nei, jeg skulle ønske at jeg var som pusen min, den vet å nyte livet, ta det med ro og kose seg...man skulle lære litt av dyra.

Men rett skal være rett...jeg har jo fått utrettet en del i Jula også.

Jeg har vært sammen med min kjære mor, og skapt litt kos og hygge for henne og barna mine. Vi hadde en hyggelig julekveld med god mat og godt drikke...ja det er ikke noe i veien med apetitten...

...jeg har gaflet innpå fra morgen til kveld, og ble ikke direkte imponert da jeg skulle på jobb igjen etter jul og buksa nesten ikke var å få knept igjen.

I Jula har jeg bare brukt løse, ledige klær, og da merker jeg ikke at kiloene kommer snikende...og det er utrolig hvor mange av dem som klarer å feste seg bare på ei uke...

Men, men jula har jo sin sjarm...og det er fint å tenke på at til neste år har vi fått et nytt familiemedlem...lillenussen til farmoer er 6 måneder neste jul...

...selvfølgelig for liten til å forstå noe av galskapen...men stor nok til å spre glede til oss alle sammen...

Lillenussen er 14 uker

Det er jul, og farmor sender 2 engler for å passe på, og ønsker lillenussen en rolig jul...

Gullet til farmor har nå fått hår på hodet, og denne uka vokser det også hår på kroppen...ganske fasinerende...ikke sant??

Litt av en julegave!

Lillenussen er nå hele 16cm og veier 135 gram...enestående syntes nå farmor...

Musklene utvikles og trenes daglig ved at snuppen turner rundt inni mammaen sin, og hvis hun er helt rolig og veldig heldig kan hun kjenne dette som om det er en liten sommerfugl som flyr rundt der inne.

Kjempemoro og en fantastisk følelse...og den vordene mor får for første gang bekreftelse på at det er noen "hjemme" der inne...

Jula kunne ikke kommet mer beleilig...

Bare tre dager igjen til jul, jeg må si at det skal bli godt å få det overstått nå...det er jo rene galskapen overalt.

Jeg bestemte meg for det i helgen, da jeg satt å beundret adventstaken som sto så staselig på plassen sin med alle fire lysene tent...PINNEKJØTTET må i hus.

Jeg kjente at jeg begynte å svette ved tanken på å kjøre byen rundt å lete etter pinnekjøtt som prismessig passet nogenlunde til min lommebok...ja jeg syntes at det er uanstendig dyrt med tanke på at det for det meste består av fett og ben, og at magen er ute av lage i flere dager etterat jeg har fått det i meg...men jeg må ha det...år etter år...tiltross for at jeg hvert eneste år bestemmer meg for at dette er siste gangen.

Det er akkurat som magi...når pinnekjøttlukten sprer seg i huset, og Jussi Bjørling synger "o helga natt" ...ja da er det jul for meg og jeg kjenner at freden senker seg i heimen...

Men det er rart at jeg ikke har gitt opp med all den motstanden jeg har fått når det gjelder denne maten...
...eller mat og mat...

Pappaen til mine kjære avleggere sa alltid: " det lukter ull, sett kjøkkenviften på fullt".

Han kjente ikke ribbelukten, og da var jula ødelagt for han. Den vordene far har nå arvet det samme synet på pinnekjøtt, slik at nå må jeg stri med han også...

Og gubben og hans sønn er heller ikke overbegeistret, men de protesterer litt mer i det stille...de tør ikke noe annet heldigvis...

Så det blir nok i år som alle år tiligere...

...når resten av familien sitter benket forran fjernsynet å ser på " Donald Duck og vennene hans", da går mor på kjøkkenet...og setter over pinnekjøttet... sånn i forbifarten...helt tilfeldig..

Og det fine er, at innen resten av familien merker det...når det begynner å lukte ull...ja da er de for sent ute til å stoppe det...

Jeg gleder meg allerede til å feire jul sammen med lillenussen...og farmor skal sørge for at gullet selv skal få velge om det skal være sau eller gris ...så det så...

Prinsessa som ingen kunne målbinde av Asbjørnsen og Moe

Det var engang en konge, han hadde en datter som var så vrien og vrang i ord at ingen kunne målbinde henne, og derfor lovte han at den som kunne gjøre det, skulle få prinsessen og halve kongeriket attpå.

Det var nok av dem som ville prøve seg, for det er ikke hver dag en kan få en kongsdatter og et halvt kongerike. Det kom menn i flokk og følge fra øst og vest, både ridende og gående,

men det var ingen som kunne ordbinde prinsessen.

Til sist annonserte kongen at de som prøvde seg, men ikke klarte det, de skulle sviemerkes på begge ørene med det store sviejernet hans.

Han ville ikke ha dette rennet på gården sin til ingen nytte.

Så var det tre brødre som hadde hørt om prinsessen, og da de ikke hadde det for fett hjemme, ville de ut og friste lykken, og se om de kunne vinne kongsdatteren og halve riket.

De var venner og nokså vel forlikt, og derfor gikk de i følge alle tre.

Da de hadde kommet et stykke på veien, fant Askeladden en død skjærunge.

"Jeg fant, jeg fant!" ropte han.
"Hva fant du?" spurte brødrene.
"Jeg fant en død skjærunge," sa han.

 "Fy kast 'n! Hva skal du med den?" sa de to, som alltid trodde at de var de klokeste. "Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den," sa Askeladden.

Da de hadde gått et stykke til, fant Askeladden en gammel vidjespenning; den tok han opp.

 "Jeg fant, jeg fant!" ropte han.
"Hva fant du nå?" sa brødrene.
"Jeg fant en vidjespenning," svarte han.

 "Pøh! Hva skal du med den? Kast 'n!" sa de to. "Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den," sa Askeladden.

Da de hadde gått litt til, fant han et skålbrott; det tok han også opp. "Gutter, jeg fant, jeg fant!" sa han.

 "Hva fant du nå?" spurte brødrene.
"Et skålbrott," sa han.

"Esj! Det var da også noe å dra på! Kast det!" sa de. "Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så fører jeg vel det," svarte Askeladden.

Da de hadde kommet litt lenger, fant han et kroket bukkehorn, og like etter fant han maken til det. "Jeg fant, jeg fant, gutter!" ropte han.

"Hva fant du nå da?" sa de andre.
"To bukkehorn," svare Askeladden.

 "Esj! Kast dem! hva gjør du med dem?" sa de. "Nei, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så fører jeg vel dem," sa Askeladden.

Om litt fant han en blei. "Nei, gutter, jeg fant, jeg fant!" ropte han.
"Det var da svare til finning på deg! Hva fant du nå igjen?" sa de to eldste.

"Jeg fant en blei," svarte han. "Å, kast 'n! Hva gjør du med den?" sa de. "Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den," sa Askeladden.

Da de gikk over jordene ved kongsgården - der hadde de nylig bredd gjødsel, - bukket han seg og tok opp en utgått skosåle. "Nei, nei, gutter, jeg fant, jeg fant!" sa han.

 "Bare du fant litt vett til du kom fram!" sa de to. "Hva var det nå du fant igjen da?"
"En utgått skosåle," svarte han.

 "Isj da! Det var noe å ta opp også! Kast 'n! Hva gjør du med den?" sa brødrene.
"Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så jeg fører vel den, skal jeg vinne prinsessen og halve riket," sa Askeladden.

"Ja, du ser ut til det du!" sa de to.

Så la de inn til kongsdatteren. Først den eldste.
"God dag", sa han

"God dag igjen," svarte hun og vridde på seg.
"Det er fælt varmt her," sa han.

 "Det er varmere i glohaugen," svarte prinsessen; der lå sviejernet ferdig og ventet. Da han så det, gikk det i stå for ham med én gang, og så var det ute med ham.

Det gikk ikke likere med den mellomste.
"God dag," sa han. "God dag igjen," sa hun og vrikket på seg.
"Det er fælt så hett her," sa han.

"Det er hetere i glohaugen," svarte hun. Dermed så mistet han også mål og mæle, - og så var det fram med jernet igjen.

Så kom Askeladden.
"God dag," sa han.

 "God dag igjen," svarte hun og vrikket og vridde på seg.
"Det var da godt og varmt her," sa Askeladden. "Det er varmere i glohaugen," svarte hun; hun ble ikke blidere for det den tredje kom.

"Det var råd å få stekt skjæra mi her da?" spurte han.
"Jeg er redd hun sprekker," sa kongsdatteren.
"Å det har ingen nød, jeg slår omkring denne vidjespenningen," svarte gutten.

"Den er for rom," sa hun.
"Jeg driver i en blei," sa gutten, og tok fram bleien.
"Fettet renner av henne," sa kongsdatteren.
"Jeg holder under dette," svarte gutten, han viste fram skålbrottet.

"Du er så kroket i ord du," sa prinsessen.
"Nei, jeg er ikke kroket, men dette er kroket," svarte gutten, og tok opp det ene bukkehornet.

"Nei! nå har jeg aldri sett maken!" ropte prinsessen.
"Her ser du maken," sa gutten, og tok opp det andre.
"Jeg mener du er utgått for å målbinde meg, du?" sa hun.

"Nei, jeg er ikke utgått, men den er utgått den," svarte gutten, og dro fram skosålen.
Så var prinsessen målbundet.

 "Nå er du min," sa Askeladden, og så fikk han henne og halve landet og riket attpå.|

Reveenka

Det var en gang en rev og hans revekone, de levde i et godt ekteskap, og hadde det fint sammen. 

Men en dag reven hadde vært å stjålet høner hos bonden, spiste han så mange at han ble syk og døde.
Kona hans gråt og sørget, men uansett hvor mye hun gråt, så ble han ikke levende igjen.

Etter begravelsen begynte det å komme friere til enka. En lørdagskveld banket det tre ganger på døra til revehuset.

Reveenka hadde en hunnkatt til tjeneste jente, og hun ba henne om å gå ut å se hvem det var som banket på.

Utenfor sto det en bjørn, og han ba enka ut å gå, så skulle hun få gode råd.

Men da enka hørte at han var ven, vakker, og brun, med spisst fjes og skarpt syn kastet hun ham på dør.

Bjørnen ble sint men kunne ikke gjøre annet enn å gå sin veg.

Neste lørdagskveld banket en ulv på døren, som bjørnen ville han også ha enka ut å gå og gi henne gode råd.

Men da enka hørte at hen var ven, vakker og grå, ville hun ikke ha noen råd.
Ulven ble sint han også, men kunne ikke gjøre annet enn å stryke på dør igjen.

Det gikk ikke bedre tredje lørdagskvelden, da var det en hare som sto utenfor å ville ha henne ut å gå og gi henne gode råd.

Da enka hørte at han var ven og hvit, sente hun han også på dør.

Den fjærde lørdagskvelden banket det nok en gang tre ganger på døra. Tjeneste jenta åpnet, og der sto det en rev.

Han ba enka ut å gå for å gi henne gode råd. Da enka hørte at frieren var ven, vakker og rød, helt lik han som var død, ble hun glad, og sa:" kjære be ham inn å sjå, han har gode råd"

Så ble det bryllup, og hvis ikke han også har vært i hønsegårdet å forspist seg, så lever de nok lykkelig den dag i dag.

Gullet har vært hele 13 uker inni mammaen sin

Farmors lille har nå fått hår på hodet og øyebryn...og det er jo fantastiske nyheter.

Hvis lillenussen ligner på pappaen sin så blir det mye hår, tykt og godt og nogså mørkt...
...men det er jo det som er så spennende med dette...ja at vi ikke helt vet hvordan gullet vårt ser ut. 

Størrelsen på kroppen og hodet passer nå bedre i forhold til hverandre.

Lillenussen begynner å ta litt større plass, slik at den vordene mor mest sannsynlig må kneppe opp en knapp eller to slik at det ikke skal bli for trangt og ubehagelig.

Kvalmen er sannsynligvis også i bedring...spennende tider dette...

Tredje søndag i advent og Luciadagen

Da nærmer jula seg med stormskritt, og både tredje søndagen i advent og Luciadagen passerte før den vordene farmor fikk snudd seg. Aldri før tror jeg at desember har gått så fort, og jeg har fått gjort så lite.

Det er vel alderen, den begynner å merkes og det hjelper vel ikke akkurat på at jeg skal bli farmor...

Det føles som om jeg har lov til å være litt treg, egentlig litt deilig også :)

Men når det er sagt... så har jeg kost meg veldig i år både med vått og tørt...spist lutefisk og drukket gløgg...med og uten rødvin, og litt Jegermeizter har det også blitt...

Det er egentlig litt godt å ikke gjøre noe...bare kose seg og la jula komme som den vil...som julekvelden på kjærringa.

Da ungene var små var dette den travleste tiden på hele året...vi bakte, laget julepynt, deltok på juleavslutninger på skole og i barnehage, kjøpte julegaver, pakket inn julegaver.....

Egentlig så syntes jeg at det er helt greit at den tiden er over og at jeg nå kan lene meg tilbake og la noen andre overta.

Når farmors lille gull vokser til, er det mammaen og pappaen der i huset som får alle disse gjøremålene, og farmor kan sitte på sidelinjen og bare kose seg sammen med snuppen og gjøre hyggelige ting... og jeg tror at det er det er det jeg har øvd meg på i år:)

Julegalskap og pepperbiffdamen

Jeg er fullstendig utslitt!!!

Jeg har jobbehelg...3 lange nattevakter der jeg skal forholde meg til andre menneskers julebord og andre festiviteter, jeg blir helt svimmel bare ved tanken...

I tillegg til at hele dagen i dag har gått med til å finne ut hva familien ønsker seg til jul, har jeg hatt min mor på tråden med verdensproblemene...er fire kilo pinnekjøtt nok...når skal fløten til kålrabistappen kjøpes og er det nok med en boks, eller må vi ha to??

Store problemer for henne som har tid til å tenke på denslags, fordi hun er pensjonert og kan tilbringe dagen i godstolen og fundere på det...

...men for meg fortoner det seg ikke som noe problem, men mer som en nødvendighet som jeg tar meg av når jeg skal handle på lille julaften...

Litt ut på kvelden kjørte jeg bort på nærbutikken fordi jeg tenkte at vi må ha noe å spise i helgen...og fordi det var et sørgelig syn som møtte meg da jeg åpnet kjøleskapsdøren...

...gubben må jo fores, og jeg trenger jo litt å bite i innimellom jeg også...

Jeg angret allerede da jeg skulle prøve å sette bilen fra meg på utsiden av butikken...det var stappfult, men tilslutt fikk jeg kastet bilen inn i en luke som akkurat ble ledig, til store protester fra minst tre andre personer som sannsynligvis hadde ventet en stund.

Det var en tuting uten like, men jeg så ikke hverken til høyre eller vestre, og lot som jeg ikke hørte noe...jeg mener noen sjanser må man jo ta...

Da jeg kom inn i butikken var det nummeret før jeg snudde, for maken til galemathias har jeg aldri sett.

Der var der fullt av mennesker i alle slags fasonger, tykke, tynne, unge og gamle, menn og kvinner....og barn, som hylte, skrek og lå på gulvet å sparket fordi de ikke fikk alt de pekte på..ja det var rene galehuset.

Jeg tenkte med meg selv at jeg håper ikke at mine barn oppførte seg sånn...de hadde vel noen episoder i butikken de også...så det er ikke så mye som har forandret seg...men det får jeg fortelle om en annen gang:)

Vel, da jeg hadde fått det meste av det jeg skulle ha oppi korgen min, og fått manøvrert vognen mellom hylede barn og oppgitte foreldre, passerte jeg KIVI`s fredags tilbud som i dag var pepperbiff og svinefilet.

Jeg tenkte at det kunne smakt med en biff i helgen. Det var bare 6 biffer igjen, og jeg kjente at jeg ville ha alle sammen...kjekt å ha i fryseren til senere anledninger.

Som tenkt så gjort...men jeg hadde ikke mer enn fått dem oppi korgen, før en litt eldre kvinne med skingrende stemme og illrød leppestift hylte ut, og spurte om jeg trengte alle seks biffene...for hun hadde nemlig planlagt at hun og familien skulle ha pepperbiff i morgen.

Jeg kjente temperamentet begynte å boble inni meg...men klarte å svare med rolig stemme at "ja det må jeg for jeg skal nemlig ha besøk"...bare tull selvfølgelig, men dog...

Da jeg gikk til kassen var jeg fornøyd med meg selv, og da jeg skulle betale sto pepperbiffdamen der å skulte surt på meg.

Jeg tenkte i mitt stille farmor sinn at dette er jo galskap...hva er det jula gjør med oss...og så i denne tiden da alle hjerter skal glede seg...så jeg sier bare...

                                            GLADE JUL

Nurket har blitt 12 uker

Nurket til farmor har blitt 12 uker, er hele 8,5 cm lang og de fleste organene er på plass.

Fordi gullet fortsatt er for lite til å fungere på egenhånd, flyter det rundt i vann, festet til mammaen sin...
...og tenk...ja farmor er verdens stolteste...gullet kan både svelge og bevege overleppen.

Det kan med ganske stor sikkerhet nå konstateres om lillenussen er rosa eller lyseblå, og på dette tidspungtet skulle livet være lettere å leve også for den vordene mor...særlig på kvalmefronten...kan det bli bedre???

2 søndag i advent

Da er nok en søndag nesten over, og ikke hvilken som helst søndag heller...det er nemlig 2 søndagen i advent, og den må feires som seg hør og bør.

Mor disker opp med en oppvarmet kringlebit med melis og nytrukket kaffe, og gubben gliser fra øre til øre.

Min gubbe er nemlig veldig glad i det søte, og setter stor pris at  karbohydratene florerer på bordet...og det er ikke fritt for at kjerringa også koser seg bitte lite grann da:)

Jeg ble nesten litt nostalgisk da jeg tente det andre lyset på adventstaken, og kom til å tenke på hvordan det var da barna var små og advents staken skulle tennes.

Da jeg har 4 skjønne avleggere var det akkurat 1 lys til hver, men det var alltid en fryktelig halloy når det skulle bestemmes hvem som skulle tenne det første lyset, det andre, det tredje osv...det var lite populært å skulle tenne det siste.

Den vordene far som forøvrig er den eldste i flokken, syntes at det var naturlig at det var han som skulle tenne det første lyset, og hevdet dette høyt og tydelig, men fikk sterk motstand fra de andre...og da særlig fra sin kjære søster som var mer enn almindelig opptatt av rettferdighets prinsippet på den tiden...

Det endte alltid opp med at vi måtte trekke om rekkefølgen, slik at det å få tent advents staken hjemme hos oss tok absolutt sin tid.

Ellers har jeg hatt en travel helg som vanlig...jeg har bært ved så jeg har på følelsen at armene er en meter lange.. og vel det...og siden det ikke er noe jeg gjør til daglig så hadde den vordene farmor nesten problemer med å løfte kaffekoppen etterpå...og det er jo nesten krise.

Jeg har også tenkt mye på mitt kommende barnebarn i helgen, og jeg gleder meg veldig til gullet blir født.

Og tenk at til neste jul er snuppen til farmor et halvt år...:)

Det skal bli artig å få småfolk i familien igjen, jula får en annen mening da, fordi de små er jo så forventningsfulle og glade og det smitter jo absolutt over på oss voksne:)

Nei, nå får jeg gi meg for i dag... gubben venter på mat... er litt sulten jeg også forresten, så da er det grytene neste...

See you!!