Bare tre dager igjen til jul, jeg må si at det skal bli godt å få det overstått nå...det er jo rene galskapen overalt.
Jeg bestemte meg for det i helgen, da jeg satt å beundret adventstaken som sto så staselig på plassen sin med alle fire lysene tent...PINNEKJØTTET må i hus.
Jeg kjente at jeg begynte å svette ved tanken på å kjøre byen rundt å lete etter pinnekjøtt som prismessig passet nogenlunde til min lommebok...ja jeg syntes at det er uanstendig dyrt med tanke på at det for det meste består av fett og ben, og at magen er ute av lage i flere dager etterat jeg har fått det i meg...men jeg må ha det...år etter år...tiltross for at jeg hvert eneste år bestemmer meg for at dette er siste gangen.
Det er akkurat som magi...når pinnekjøttlukten sprer seg i huset, og Jussi Bjørling synger "o helga natt" ...ja da er det jul for meg og jeg kjenner at freden senker seg i heimen...
Men det er rart at jeg ikke har gitt opp med all den motstanden jeg har fått når det gjelder denne maten...
...eller mat og mat...
...eller mat og mat...
Pappaen til mine kjære avleggere sa alltid: " det lukter ull, sett kjøkkenviften på fullt".
Han kjente ikke ribbelukten, og da var jula ødelagt for han. Den vordene far har nå arvet det samme synet på pinnekjøtt, slik at nå må jeg stri med han også...
Så det blir nok i år som alle år tiligere...
...når resten av familien sitter benket forran fjernsynet å ser på " Donald Duck og vennene hans", da går mor på kjøkkenet...og setter over pinnekjøttet... sånn i forbifarten...helt tilfeldig..
Og det fine er, at innen resten av familien merker det...når det begynner å lukte ull...ja da er de for sent ute til å stoppe det...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar