Det er en merkelig følelse. Datteren min sa til meg en dag: "Mamma...er det ikke rart å tenke på at du har laget et barn....og nå har han også laget et barn.
Jo...det er faktisk ganske rart...hadde det ikke vært for meg så hadde ikke dette lille vidundunderet heller vært på vei.
Jeg husker en julaften jeg hadde mine 4 barn på besøk...det var veeeeldig mye armer og ben og ekstremt mye lyd. Da jeg på slutten av kvelden var sliten , mett og fornøyd husker jeg at jeg sa til min mor: "Nå kan du se hva du har stelt i stand, hvorpå hun svarte:" Har jeg???"
Ja det er jo faktisk slik at hun er roten til hele greia...merkelig å tenke på det der...
Nei nå tar jeg kvelden, har sittet med denne bloggen i timesvis, men nå får det være bra..
Jeg har en borte i sofaen som maser på kaffe og fyrstekake...av alle ting...hadde nesten glemt at han var her:)
Hei då... så lenge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar